Elin Hagerup

Pasient- og brukerombud i Trøndelag

Trøndelag står midt i en helsemessig korsvei. Sittende regjering har satt seg et ambisiøst mål: videreutvikle og styrke vår felles helsetjeneste samtidig som de bekjempe sosiale og økonomiske helseforskjeller. Erfaringer fra 2023 viser Pasient- og brukerombudet i Trøndelag at veien fremover mot dette målet ikke blir uten hindringer.

Året 2023 mottok Pasient- og brukerombudet 1071 problemstillinger, som er fordelt på flere medisinske områder. 60 % av problemstillingene kommer fra spesialisthelsetjenesten og 40 % fra den kommunale helse- og omsorgtjeneste.

Vi har fremdeles flest henvendelser som omhandler kvaliteten på helsehjelpen man mottar. Dette utgjør over 50% av henvendelsene, og 30% av henvendelsene er spørsmål om hvilke rettigheter man har i møte med helsetjenesten.

Vi mottar flest henvendelser fra psykisk helsevern for voksne, og saker som omhandler fastlegene.

Her er et lite utvalg av områder fra 2023 som vi har jobbet mye med.

Avslag på helsetjenester:  Pasient- og brukerombudet i Trøndelag har det siste året opplevd en økning i henvendelser fra voksne som har fått avslag på helsehjelp i det psykiske helsevern. Dette gjelder voksne som ønsker utredninger og gjelder spesielt for diagnosen ADHD.

Kravet for utredning er at man har betydelig funksjonssvikt. Vi ser at mange faller mellom to stoler da de er for friske for spesialisthelsetjenesten, men for syke for å få hjelp i den kommunale helse- og omsorgstjeneste.

I barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) er det lange ventetider, saker med lite kontinuitet i behandling, vikarbruk og utfordrende samhandling mot skole.  Det som er positivt, er at det jobbes med tiltak i noen kommuner som heter "inntak ute" der henvisninger vurderes i kommunen og de som ikke får tilbud i BUP i spesialisthelsetjenesten kan få lokale kommunale tilbud.

Fastlegekrisen:  Fastlegekrisen Norge står i vanskeliggjør regjeringens mål om å styrke helsetjenesten og bekjempe forskjeller.

Vi har fortsatt mest henvendelser i saker som angår fastleger. Dette utgjør over 50% av sakene fra den kommunale helse – og omsorgstjeneste.

Det er ganske store variasjoner innenfor fastlegesakene. Fra de pasientene som står uten fastlege fordi fastlegen slutter, til de som ikke får tak i sin fastlege og må vente lenge på en time. Vi har også flere alvorlige saker med forsinket diagnose.

Eldre: en taus og sårbar gruppe.  Andelen eldre i Norge øker, og vi lever lenger med alvorlige sykdommer.  Vi står overfor en helseutfordring da vi vil mangle helsepersonell. Dette skaper en ubalanse som rammer pasienter og brukere.

Vi ser at for mange eldre er pårørende en stor uvurderlig ressurs når helsetjenesten svikter.

Det er mange eldre som skrives ut for tidlig fra sykehus til sin hjemkommune. Det mangler kommunale fysioterapeuter, korttidsplasser og det er ventetider på sykehjem.

Vi ser at samhandlingen internt i sykehusene, mellom sykehus og mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene har en vei å gå for at man kan si at dette er en god og verdig eldreomsorg.

Fritt valg av behandlingsted – pasienter fratas rettigheter. Helse Midt-Norge har en praksis i strid med regelverket- pasienter fratas rettigheter og får ikke velge behandlingsted på grunn av økonomi og ressurser.

Vi har flere henvendelser hvor pasienter får beskjed om at de må velge sitt lokale sykehus. Dette kan være en pasient som ønsker utredning, behandling eller rehabilitering på et annet sykehus i sin helse regionen, men som får avslag på dette. Helse Midt-Norge må sørge for at innbyggere i sitt ansvarsområde får sine rettigheter innvilget etter loven.

Helseplattformen: ny Mongstad-skandale?

Pasient- og brukerombudet i Trøndelag er som mange andre bekymret over utviklingen etter at innføringen av et nytt felles pasientjournalsystem ikke har gått etter planen.

Det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge har til tross for mange alvorlige rapporter og åpne avvik, likevel besluttet å rulle ut Helseplattformen til Helse Møre og Romsdal.

Det er vanskelig å forstå denne prioriteringen og beslutningen.

Jeg har tidligere uttalt i Adresseavisen sin debatt 16/11-23, at man kan se for seg at regionen som helhet kan bli satt i knestående hvis man skal rulle ut dette journalsystem til flere sykehus, før man har lukket alle avvik ved St. Olavs hospital.

– Jeg har tidligere uttalt i Adresseavisen sin debatt 16/11-23, at man kan se for seg at regionen som helhet kan bli satt i knestående hvis man skal rulle ut dette journalsystem til flere sykehus, før man har lukket alle avvik ved St. Olavs hospital, skriver Elin Hagerup i kronikken. Foto: Foto: Gorm Kallestad / NTB

Statens helsetilsyn var også opptatt av regionens evne til å tilby forsvarlige helsetjenester før videre utrulling, i sitt oppfølgingsmøte etter tilsynet de hadde 30.10.23 ved St. Olavs Hospital

I mine år som ombud kan jeg ikke huske saker der rapporter og tilsynsorgan har blitt overkjørt i et omfang vi nå ser. Har tilsynsorganet mistet sin funksjon, og er de satt helt på sidelinjen?

Hvem er det som kan sette på nødbremsen i det som oppfattes som et hurtigtog ute av kontroll både når det gjelder pasientsikkerhet og kostnader?

Mongstad - skandalen er det mange som har husker. Er Helseplattformen i ferd med å bli den nye Mongstad – skandalen?

Mongstad-skandalen omfattet store budsjettoverskridelser ved oppbyggingen av et oljeraffineri på Mongstad. Det var en av de største økonomiske skandalene vi har hatt i Norge med overskridelser på over 6 milliarder kroner..

Etter Mongstad-skandalen ble en “mong” synonymt med 6 mrd.

Hvor mange “monger” det blir til slutt i overskridelser ved Helseplattformen kan man bare spekulere i, men det aller viktigste tross alt er sikkerheten til pasientene under innføringen. I skrivende stund er det fremdeles åpne avvik, og toget ruller videre mot Møre og Romsdal.

Mongstad-skandalen omfattet i hovedsak økonomiske overskridelser. En skandale som relativt raskt ble glemt. I denne omgang omfatter saken økonomiske konsekvenser og pasienters skjebner. Et ødelagt liv på grunn av manglende styring og behandling knyttet til et journalsystem blir ikke glemt på lenge.

Pasient- og brukerombudet i Trøndelag ønsker forsvarlige og driftssikre helsetjenester for innbyggerne i Trøndelag. Hvem kan dra i nødbremsen på hurtigtoget?

Elin Hagerup

Pasient og brukerombud i Trøndelag