Av Magnar Haukdal
Fang og slipp, eller catch and release, er etter hvert blitt et kjent begrep i forbindelse med laksefisket, også i Gaula. Etter hvert er det nærmest blitt konkurranse mellom de ulike elvene om hvem som kan skilte med størst prosent utsatt fisk. Så kan en spørre hvorfor dette ble innført. Var det av hensyn til laksestammen, eller var det av hensyn til fiskerne, grunneierne eller lokalsamfunnet. Det er vel ingen som helst tvil om annet enn at laksefisket genererer inntekter over et bredt spekter.
Laksestammen
Elvefisket er etter hvert blitt pålagt en lang rekke restriksjoner når det gjelder fiskeredskap og kvoter. Dette med et håp om at laksestammen skal øke og komme opp mot gammelt nivå. Fang og slipp er skissert som ett aktuelt tiltak for å øke villaksstammen. Men har dette noen effekt? Har stammen økt noe etter at fang og slipp ble innført. Jeg tror svaret på dette er – meget tvilsomt.
Bredt samarbeid for å få utryddet uønsket fisk
Mattilsynet har tidligere uttalt at fang og slipp var å leke med maten, og at det dyreetisk var problematisk å leke med maten. Det har også blitt stilt spørsmål om fang- og slippmetoden kunne være i strid med dyrevernloven.
Spesielle forhold
Årets laksesesong har vært noe helt utenom det vanlige, noe det fine vår- og sommerværet har sørget for. Lav vannstand og høy temperatur i vannet, har ført til helt spesielle forhold i Gaula med sideelver. Dette har ført til ytterligere restriksjoner på fisket, men fang- og slipp har fått fortsette som før.
De spesielle forholdene med lav vannstand har ført til ansamlinger av laks i kulpene, noe som uten tvil har vært en stressfaktor for fisken.
Laksefisker døde av drukning
Ekstra stress
Ut fra dette er det uforståelig at man tillater at laksen utsettes for ytterligere stress gjennom fang- og slipp. Det er registrert flere døde laks i elvene, og ikke usannsynlig skyldes mye av dette denne metoden. En på forhånd stresset laks, må bli enda mere stresset av å bli tauet på i 15-20 min for å så å bli satt ut i elva igjen.
Nå ser en ny undersøkelse også ut til å avsanne myten om at fisk som blir sluppet ut igjen, har det greit. NTNU-biologer har studert fang- og slippfiske ved Australia, og hvor ble det gjort kontrollerte forsøk med fanget fisk som ble satt ut igjen. Gjennom disse undersøkelse kunne det slås fast at fisken ble mer stresset og brukte lengre tid på å sette seg i bevegelse etter gjenutsetting.
Overført til lakseførende vassdrag er det rimelig å anta at fisken vil være mer utsatt for ulike predatorer, eksempelvis oter, mink og kobbe i elvene. Med bakgrunn i disse undersøkelsene var det vel grunn for at fang- og slippmetoden igjen ble grundig vurdert.
Undring
I tilknytning til de innførte kvotene, skaper det undring at fang- og slipp er unntatt. Dette innebærer at en fisker kan fiske dag, uke og sesong gjennom all den tid han bare setter ut all fisk igjen. Den skadelige effekten av stress vil måtte være klart større med den vannstanden en har hatt i Gaula nå i år. Likevel opprettholdes fang- og slippmetoden, og det synes derfor som alt er greit så lenge metoden ivaretar den økonomiske interessen for de mange som har gode inntekter av laksefisket.