«Bygda som grenser til to store dalar, med soge om folk frå ei utgammal tid», synger hølondingene. Og det med rette, for på Skjeggstad er det påvist spor etter bosetting og ferdsel «gammel som alle haugan’». Dette området utpeker seg nå som et uvanlig intakt kulturmiljø, med røtter tilbake til eldre jernalder, hvilket medvirker til å gjøre grenda til ei perle i bygdesagaen.
Les også: Vil restaurere gamle bygg
Rydd et kulturminne
Og det var nettopp de gamle haugene på Skjeggstad som var i fokus da 6.trinnet fra Eid skole torsdag 28. april inntok gravfeltet, ledet an av lærer Hege B. Ekren og bevæpna med økser, sager, rotsakser og tiltakslyst. Årets første økt med vegetasjonsskjøtsel stod for dør, og dette så ikke ungdommen mørkt på. Dugnadsgjengen var også svært heldig med været, en faktor som har kraft til å påvirke innsatsen i begge retninger.
Les også: River kulturminner i Melhus igjen
Ideen om å gjøre gravfeltet på Skjeggstad til gjenstand for skjøtsel fra skoleelevenes side kan tilskrives lærer Gjermund Eid, som i tillegg til å brenne for dette prosjektet, har tatt initiativ til det unike valgfaget «Levende kulturarv». Eids viktige engasjement har ført til at Skjeggstad-feltet nå inngår i stiftelsen Norsk Kulturarvs landsdekkende aksjon «Rydd et kulturminne», som først gikk av stabelen i 2000. Om formålet med aksjonen, skriver Norsk Kulturarv blant annet følgende på sin temaside:
«Ryddeaksjonen har som mål å bevare kulturminner, men samtidig skaper aksjonen mye aktivitet rundt kulturminnet. I tillegg til at deltakerne lærer om kulturminnevern i praksis, får de også mange andre viktige verdier med på veien […] Aksjonen skaper en unik arena hvor barn og unge blir kjent med sin kulturarv, samtidig som de aktivt tar del i bevaring og formidling av kulturarven».
Ved Eid skole er det henholdsvis 6. og 8.–10. trinn som er tilknytta aksjonen, og gjennom temasida på Miljølære.no, kan alle som vil følge med på ryddegjengens aktiviteter gjennom tekst og bilder.
Gjør det selv
Skjøtselsprosjektet på Skjeggstad begynte for alvor i desember 2014 da den mye omtalte bautasteinen Jutulstenen ble transportert tilbake til gravminnet hvor den opprinnelig stod reist. Grunneier Iver Schjegstad har hele tida vært positiv til og delaktig i restaureringsarbeidet som foregår tett ved tunet hans, men 28. april var det Gjermund Eid som svinga motorsaga for å få en gjengrodd langhaug fram i lyset, ett av i alt tre slike særegne gravminner på feltet.
Les også: Julturstein flyttet
Men elevene og Hege B. Ekren frøs heller ikke på hendene, og i løpet av noen få timer var enda en del av gravfeltet fri for skog og «pysj» etter flere års fravær av beitende husdyr. For å bøte på dette har lokalhistoriker Olav Harald Langås satt mange tanker og hender i bevegelse for å gjeninnføre sauer på arealet i deler av beitesesongen. Dette vil styrke skjøtselsarbeidet som legges ned på frivillig basis. Både entusiasten og arbeidslaget var enige i at muler er bedre enn maskiner for å holde kulturlandskapet i hevd. Med historielaget, kommunen og fylkeskommunen som støttespillere blir det med andre ord lagt ned et betydelig stykke arbeid i praktisk kulturminnevern på Hølonda.
Et puslespill
Etter en velfortjent pust i Jutulstensbakken, fikk elevene en liten omvisning på gravfeltet for å få en presentasjon av stedets historie og arkeologi. Så var det ei ryddeøkt igjen, før gjengen tok avskjed for denne gang. 6. trinn fulgte den slagne veg over åsen og ned Eidsliin til skolen.
Les også: Kulturminner stilles ut i Melhus
Tilbake på Skjeggstad inviterte Gjermund Eid lokalhistorikeren og arkeologen med på en spasertur for se på et funn som kan være av betydning for tolkninga av hele lokaliteten. Vi fulgte en gammel sti et par hundre meter sørvest for gravfeltet, hvor vi plutselig sto i en tydelig hulveg som har fått U-form i tverrsnitt, etter over tusen år med ferdsel og slitasje av føtter, hover og klauver. En viktig brikke i puslespillet om forhistorien i Skjeggstadgrenda har kommet på sin rettmessige plass.
Fortidas vegfar fra Vollen, forbi gravfeltet, over Bukkskardberga og til Liin er påvist og skal nå kartlegges, skjøttes og merkes for alle som bokstavelig talt vil gå i forfedrenes fotspor. Et parti av oldtidsvegen som elevene i samme stund fulgte på heimvegen. Her er nok å sette fingrene i for ryddeaksjonsdeltakere i mange år framover. Og motivasjonen er så visst til stede.
