Denne artikkelen ble publisert i Trønderbladet første gang den 20. desember 2014.

I juni i år, og som et ledd i den kommunale kulturminneregistreringa, kunne arkeolog Kjell Brevik slå fast at det på Skjegstad ligger et større gravfelt fra jernalderen. Kanskje med så mye som åtte hauger, hvorav en skikkelig stor haug etter lokale forhold. Dette er utvilsomt den haugen som hadde «Jutulsteinen» reist oppe på toppen. En kan ennå se spor etter den der.

Soldaters verk?

Det heter seg at det var soldater på utmarsj fra Gravråk som for kanskje nærmere 200 år siden, hadde for lite å bruke makta si på, noe som resulterte i at de flyttet den store bautasteinen fra gravhaugen og et par hundre meter ned på «Røsom» midt mellom gårdene Skjegstad og Skjegstadhaugen. Ifølge Signe Skjegstad Aal, har den bratte bakken fra gravfeltet og ned mot gardshusa siden hatt navnet «Jutulsteinbakken».

Siden har Jutulsteinen stått der, til han for få år siden veltet over ende, etter å ha hellet mer og mer over til en side etter som åra gikk.

Kløstein for kyrne

Gårdbruker og grunneier Iver Schjegstad, sier at kyrne brukte steinen til å klø seg på, noe som han antar bidrog til at den veltet.

Schjegstad flyttet nå steinen vekk fra beitet og ned til gården, der den siden har vært lagret, sist i et grustak.

Da Brevik registrerte gravfeltet og steinen i sommer, var Iver Schjegstad svært interessert og villig til å flytte steinen tilbake opp dit den hører heime.

Flyttet på plass

Kjell Brevik har siden hatt løpende kontakt med kulturadministrasjonen i Melhus og Fylkeskommunen ved fylkesarkeolog Rut H. Langbrekke Nilsen. Og endelig på det best mulig egnede føret, nemlig barfrost, kunne vi tirsdag 9. desember sette i gang flytteprosessen. Med Iver Schjegstad ved traktorrattet og steinsvans, ble den store og verdifulle steinen flyttet fra grustaket til «Skjegges» haug, som vi har døpt den største gravhaugen, etter Skjegge, urbonden som ga gården og grenda navn.

Der er steinen nå lagt til kvile på et par paller i påvente «reising» – kanskje til sommeren, sjøl om arkeologene nok kunne tenkt seg å sjekke innholdet i haugen før steinen settes på plass.

Nærmere undersøkelser

Jutulsteinen som åpenbart har fått toppen formet av menneskehånd, må også undersøkes nærmere, for mye tyder på at den kan ha helleristninger.

Gravfeltet på Skjegstad som godt kan være 1.500 år gammelt, har også en stor langhaug mellom Skjegges haug og de øvrige og mindre haugene.

Feltet ligger med fritt utsyn til gårdene og Skjegstadvatnet, med den gamle vegleia fra Eid like bak området. Med andre ord den beliggenheten «gamlingene» foretrakk for å «se» og bli sett.