Jørgen Graabak fra Melhus debuterte i verdenscupen i kombinert i 2011. Samme år fikk han sin første pallplass, med en tredjeplass i Seefeld i Østerrike. Han tok sin første av totalt tre verdenscupseire i Val di Fiemme i februar 2015.
Drømmer om mer OL-suksess
Graabak har to OL-gull fra Sotsji i 2014 (10 km storbakke og lagkonkurranse) på Cven fra før, og har i tillegg to VM-sølv i lagkonkurranse. Han ble beste nordmann sammenlagt i verdenscupen forrige sesong, med en 11. plass. Sesongen før kom Graabak dog på fjerdeplass i verdenscupen, noe som også er hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen noensinne. Den sesongen tok han også sin verdenscupseier nummer to go tre, i Schonach og på hjemmebane i Granåsen.
Han ser frem mot OL-sesongen, og innrømmer at OL er det store målet. Likevel har han også et mål om å gjøre det bra i verdenscupen.
– Det er helt klart OL som er hovedmålet denne sesongen. Jeg vil likevel gjøre det godt i verdenscupen, og har et mål om å være mer stabil, og å ha stabile topplasseringer her gjennom store deler av sesongen, sier han.
– Om man skulle treffe så godt at man er med i kampen om kula, kan det selvfølgelig bli litt mer fokus og satsing på verdenscupen, legger han til, og tenker på trofeet man får av å vinne verdenscupen sammenlagt.
Jørgen Graabak ble norgesmester
Liker seg fortsatt i Melhus
Graabak flyttet fra Melhus i 2013, men forteller at han stadig er i hjemkommunen når han får det til, og liker ser fortsatt veldig godt her. Han legger til at han både har familie og venner her, så det blir også naturlig å dra dit gjennom dette.
– Jeg har jo mor, far og besteforeldre på Melhus enda, i tillegg til at noen av kompisene fortsatt bor der. jeg pleier også ofte å ta treningsturer innom her, og bruker spesielt Vassfjellet en del, sier han.
– Jeg dro faktisk også med meg landslaget opp for å kjøre intervalltrening i Vassfjellet her en dag, legger han til.
Han sier videre at det er godt mulig at han bosetter seg i Melhus en gang i fremtiden.
– Jeg trives godt der hvor jeg bor nå, men jeg har absolutt ikke avskrevet å bo på Melhus en gang igjen. jeg er veldig åpen for å bo mange plasser, og det kommer nok flere og flere faktorer etter hvert som vil styre hvor man havner, forteller Graabak.
Elendig kombinertsesong for Norge i fjor
Fjorårets sesong for Norges kombinertlandslag ble en gedigen skuffelse. Graabak ble Norges beste sammenlagt i verdenscupen på en 11. plass, og melhusbyggen selv innrømmer også at omtrent hele laget presterte under forventning.
– Mange presterte altfor dårlig forrige sesong. Selv tok jeg for mye risiko, blant annet med tanke på skader, og det resulterte i at jeg ble ute en god periode i januar, og aldri kom opp på det nivået jeg ønsker å være, forteller han.
Graabak var ganske god fram til han ble skadet i januar, og gjorde gode konkurranser frem til jul. Han ble blant annet nummer tre i åpningsrennet i finske Ruka, og på Lillehammer helga etter.
– Jeg fikk en skade i noen ribbebein tidlig i januar, som satte meg på sidelinja en stund. Da jeg var tilbake fra denne skaden, ble jeg også matforgiftet i omtrent en uke, noe som satte meg nok ut av trening til at jeg ikke greide å komme opp på det nivået jeg vet jeg kan og ønsker å være på, fortsetter han.
NM-gull igjen til Graabak
Opptur i Val di Fiemme
Selv om Graabak hadde en skuffende vårsesong, hadde han en helg han presterte meget godt. I Val di Fiemme i Italia ble det arrangert to individuelle konkurranser den helga, hvor Graabak ble nummer fire og åtte. I tillegg vant han sammen med Espen Andersen teamsprinten denne helga, noe som for øvrig ble Norges eneste verdenscupseier i sesongen 2016/17.
– Den helga gikk meget bra, og jeg kunne med litt mer marginer og litt bedre form vært helt der oppe med de beste på de individuelle rennene også, sier han.
Han skryter videre av lagkameraten Andersen, som han gikk inn til seier sammen med på teamsprinten.
– Espen er vel den eneste som kan få godkjent etter forrige sesong. Han fullførte sin først fulle sesong på landslaget, og ble nummer 15 sammenlagt i verdenscupen, og med det nest beste nordmann, legger han til.
- Du må ta trappen, ikke heisen, hvis du har lyst til å bli god
En idrett i endring
Graabak mener kombinert har endret seg ganske mye de senere årene. Han legger vekt på at nå til dags kreves et mye bedre utgangspunkt etter hopprennet for å være med å kjempe om seieren, enn det nødvendigvis gjorde tidligere.
– Tidligere var det helt vanlig at løpere som lå godt over minuttet bak etter hopprennet, vant konkurranser. I dag har vi jo utøvere, som for eksempel tyskeren Johannes Rydzek, som både er kapabel til å vinne hopprennet og gå raskest. Da er det klart at man må henge med etter hoppinga for å ha muligheter til å kjempe om seieren, forteller han.
Dette er også noe av grunnen til at han forrige sesong la mye av treningsfokuset på hoppinga, fremfor langrennsbiten som han selv sier alltid har vært hans største styrke som kombinertløper. Videre føler han at forbedringen har vært stor i bakken, og sier at fokuset i år vil være mer jevnt fordelt mellom de to grenene.
– Jeg synes fokuset på hoppinga forrige sesong har gitt resultater, og føler jeg er mye bedre i bakken nå. Det gjør at jeg inn mot OL-sesongen også kan fokusere mer på langrennsbiten enn jeg gjorde i fjor, slik at jeg kanskje tåler noen avbrudd slik jeg fikk med skade forrige sesong, sier han.