Kreftregisteret la mandag fram sin siste rapport om kreft i Norge. I den forbindelse har direktør i Kreftregisteret, Giske Ursin, sammenholdt statistikk fra de nordiske land og beregnet ventet utvikling.

– Vi anslår at det i 2027 vil være rundt 40.000 nye krefttilfeller per år, som er 23 prosent mer enn i dag. Økningen vil være særlig stor hos de eldste, med 37 prosent flere krefttilfeller hos befolkningen over 70 år enn det vi har i dag, sier Ursin til NTB.

Mindre kreft i Sør-Trøndelag

I Sør-Trøndelag er prostatakreft den vanligste krefttypen hos menn, mens det er brystkreft som topper listen blant kvinner. Begge krefttypene forekommer imidlertid sjeldnere i Sør-Trøndelag enn de gjør på landsbasis. I 2016 var det totalt sett 965 nye krefttilfeller blant menn i Sør-Trøndelag, mens det var 826 sørtrønderske kvinner som fikk kreft i fjor. Både for kvinner og men er det færre krefttilfeller per innbygger i Sør-Trøndelag enn det er ellers i landet.

Eldrebølgen gir økning

Hovedårsaken til den kraftige økningen som allerede er i gang, er at det er særlig eldre som får kreft. Det kommende tiåret setter den varslede eldrebølgen inn for alvor.

– Vi har så mange i Norge som er født på 1950-tallet, de vil nå passere 70 år og halvparten av dem som får kreftdiagnosen får den etter at de er fylt 70. I tillegg øker forventet levealder, sier Ursin.

Forberedelser

Både Kreftregisteret og Kreftforeningen er bekymret for hvordan utviklingen skal håndteres.

– Vi ser at det ved sykehusplanlegging i dag ikke er helt tenkt gjennom konsekvensen av at så mange eldre skal behandles framover, sier Ursin.

Hun får støtte fra assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen.

– Vi er opptatt av at politiske myndigheter må øke oppmerksomheten mot denne betydelige utfordringen. Primært mot hva vi kan gjøre for å håndtere den, men også mot spørsmålene rundt behandlingsformer, sier han.

Noe kan gjøres for å forebygge utviklingen, som å hjelpe dagligrøykere over 50 år å slutte. Røyking etter fylte 50 år regnes som en betydelig risikofaktor for lungekreft.

Flere får føflekkreft

I femårsperioden 2012 til 2016 har antall nye krefttilfeller per 100.000 innbyggere økt med 1,2 prosent for menn og 4,5 prosent for kvinner, sammenlignet med femårsperioden fra 2007 til 2011. I fjor ble det registrert 32.827 nye krefttilfeller i Norge, opp fra 32.592 i 2015. 54 prosent var blant menn, mens 46 prosent av tilfellene er hos kvinner.

36 prosent av alle menn og 30 prosent av alle kvinner vil få kreft før de fyller 75 år.

Tidligere diagnose og bedre behandlingstilbud har ført til at risikoen for å dø av kreften er betraktelig redusert de siste tiårene, og i dag er sju av ti fremdeles i live fem år etter diagnosen.

Noen kreftformer øker betraktelig. Siste femårsperiode ble det konstatert 23 prosent flere tilfeller av føflekkreft enn i de fem årene før. Dette er sannsynligvis en følge av at folk har blitt mye solbrent for flere år siden og med tiden har utviklet kreft. I tillegg er folk flinkere til å sjekke føflekker, slik at kreft som tidligere ikke ville blitt oppdaget, i dag blir diagnostisert.

«Oljekreft» på Vestlandet

For første gang er det registrert over 3.000 tilfeller av tykktarmskreft i Norge, og den største forekomsten av denne typen kreft er på Vestlandet.

– Vi kaller den av og til for «oljekreften» fordi det er en kreftsykdom som har økt siden vi fant olje på begynnelsen av 70-tallet. Det er en kreft forbundet med usunn livsstil, men først og fremst har dem som blir rammet hatt fryktelig uflaks, sier Giske Ursin i Kreftregisteret til NRK.

Tykktarmskreft er den tredje hyppigste kreftformen for menn og den nest hyppigste for kvinner. Kreftregisteret legger mandag fram nye tall som viser at forekomsten av særlig tykktarmskreft fortsetter å øke svakt i 2016.

Tallene viser at det er de tre vestlandsfylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Hordaland hvor folk oftest blir rammet av denne kreftformen. Her ligger forekomsten på mellom 60 og 65 per 100.000 innbygger. Til sammenligning ligger den i Hedmark på mellom 40 og 45.

– Vi har ingen god forklaring. For fem år siden var det mye i Rogaland, og nå litt lenger nord på Vestlandet. Men vi har ikke noen god grunn til å tro at livsstilen skulle være mindre sunn på Vestlandet enn i resten av landet, sier Ursin.