Med det er årets Movember-aksjon i gang. Deltakerne startet 1. november, fullstendig glattbarbert. Resten av måneden gror, steller og pleier de barten sin – og innsatsen belønnes med innsamlede midler som går til Movember-bevegelsen. Alternativt kan man samle inn penger for å barbere av seg barten man allerede har ved slutten av måneden.
Derfor sparer disse karene barten
– Snurrebart, bustebart eller melkebart – uansett hvilken type du anlegger i Movember, kan ansiktet ditt inspirere til donasjoner, samtaler og reelle forandringer, heter det på Movembers nettside.
Startet i Australia
Initiativet oppsto i Australia i 2003. Deltakerne ble kalt Mo Bros, ettersom «Mo» er australsk slang for bart.
Målet var å sette søkelyset på menns helse, blant annet gjennom å skape tettere samarbeid mellom ledende kreftforskere. I tillegg til prostatakreft, støtter Movember også programmer for testikkelkreft og psykisk helse.
Stadig flere menn rammes
I fjor fikk 5.118 menn diagnosen prostatakreft, viser ferske tall fra Kreftregisteret. Antallet har vokst jevnt over de siste ti årene, og nådde sitt høyeste nivå i fjor. Dette er kreftformen som rammer menn hyppigst. Nesten 30 prosent av alle menn som fikk en kreftdiagnose i fjor, hadde prostatakreft. De aller fleste som rammes – rundt 90 prosent – er menn som er eldre enn 60 år. Nesten halvparten er over 74 år. Det er også en kreftform mange overlever. Tallene viser at fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det 93,6 prosent av mennene som fortsatt lever.
Bønder med blå baller
Det er over fire ganger så høy forekomst av prostatakreft i dag som det var på 1950-tallet. Det høye antallet skyldes i hovedsak at vi lever lengre enn tidligere, siden det er en sykdom som hovedsakelig rammer eldre.
Noe av økningen de siste årene har dessuten bakgrunn ved at flere testes ved hjelp av metoden PSA. Dette er en blodprøve som måler konsentrasjon av prostataspesifikt antigen (PSA) i blodet. Forhøyet verdi behøver ikke bety at man har kreft, men det kan være grunn til nærmere undersøkelser. Nasjonale retningslinjer for prostatakreft anbefaler ikke et organisert screeningprogram for prostatakreft hos symptomfrie menn i dag, men testmetoden er likevel mye brukt.