Handleposer blir satt igjen. Noen glemmer å betale. Eller de mislykkes i å bruker penger eller kort. Andre kan bryte ut i sinne over småting.

Personer med demens er ofte desorienterte og glemsomme, og butikker og servicebedrifter mangler kunnskap om både sykdommen og hva de kan gjøre for å hjelpe. Det erfarer demensteamet i Melhus kommune og Gauldal demensforening. Sammen har de begynt å kurse dem som møter personer med forskjellige demenssykdommer.

Bestiller til feil tid

Melhus Drosjesentral har hatt ansatte på kurs, og daglig leder Ola Leraand sier behovet er stort.

– Det er stort behov for slike kurs. Vi er blant dem som har mest med denne gruppen å gjøre. Det går som regel bra når det gjelder folk vi kjenner, men særlig ved utkjøring fra sykehus kan det oppstå misforståelser, sier Leraand.

Det hender at kundene ber om å bli kjørt heim, men så viser det seg at de bor på sykehjem. Andre kunder bestiller kjøring til fotpleie eller andre avtaler, men så viser det seg at de har bestilt drosje til feil dag.

Ringer hjemmesykepleien

– Det er viktig å se tegnene, og da blir vi med dem inn for å være sikre på at de kommer til riktig tid. Vi forlater heller aldri noen uten å være sikre på at de har kommet seg heim og i trygghet. Ofte må vi konferere med hjemmesykepleien eller sykehjemmene for å være sikre, og vi må være smidige og forståelsesfulle, og prate folk litt rundt, som det heter, sier Ola Leraand.

Han har også plukket opp mange på vandring i Melhus sentrum, gjerne dårlig kledd på nattes tid.

– Hva synes du om at eldre skal bo heime lengst mulig?

– Det synes jeg er bra, for de fleste trives best heime. Men mange lever nok i stor ensomhet, og kunne hatt behov for noe annet. Særlig mannfolk. Damene er et mye større sosialt vesen enn mannfolka. Hvis folk skal bo heime er det viktig å ha gode dagtilbud, og at det gjøres en innsats for å få folk ut. Inntrykket mitt er at mange sykehjem og dagsenter er flinke til det, sier Ola Leraand.

Ny forståelse

Marte Beate Wikan i demensteamet i Melhus kommune sier at mange har fått seg aha-opplevelser, og ny forståelse av personer med demens.

– Felles for de fleste som lider av demens er at de aldri spør om hjelp. Mange vedkjenner seg ikke sykdommen, eller de er ikke klar over en gradvis svekkelse, sier Marte Beate Wikan i kommunens demensteam.

Terje Moxness i Gauldal demensforening sier de vil prioritere servicebedrifter i Melhus sentrum med kurs i høst og i vinter.

– Posten har flyttet, og det vet vi kan være krevende for mange. De må forholde seg til nye folk, og det å finne fram til et nytt sted kan være vanskelig. I det hele tatt oppfattes endringer som utfordrende, sier Moxness.

Han vet at mange med demens kan reagere med mistenksomhet og sinne. Det kan være krevende å forholde seg til for dem som gjør sitt beste for å hjelpe.

Tidlige tegn

– Hva lærer de ansatte som deltar på kurs?

– De lærer om tegn på desorientering, slik at de kan være forberedt. De får høre om måter å hjelpe på. Og at reaksjoner mot ansatte ikke er personlig ment, men skyldes en sykdom. Vi forklarer også hva demens går ut på, og hvordan det kan arte seg, sier Moxness.

Melhus kommune har et mål om at eldre skal bo hjemme lengst mulig, og da må personer med demens få hjelp når de skal utføre ærend, mener han.

– Vi blir stadig eldre, og vi vet at utfordringene rundt demens øker med alderen, sier Eldbjørg Tangvik i Gauldal demensforening.

Det finnes tall som antyder at 70.000 mennesker i Norge lider av demens. Hele 40.000 av dem bor heime i egen bolig.

Verdighet

Tove Aune Bjørklund i demensteamet mener det er viktig med respekt.

– Alle skal ha sin verdighet uansett sykdom. Det å lide av demens har vært veldig tabubelagt. Dette holder på å endre seg, og vi tror at kunnskap er veldig viktig, sier hun.

Tidligere inviterte de bedrifter til felles møter. Det slo dårlig an. Nå har de begynt å dra ut til hver enkelt bedrift, med tilbud om et timeskurs.

– Vi kan gjerne holde kurs for en eller to personer, forklarer Terje Moxness. Han sier de bruker et gjennomarbeidet opplegg fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Kampanjen foregår over hele landet, og har navnet «Et demensvennlig samfunn».

– Tilbakemeldinga fra butikker og bedrifter er at de synes det er bra, sier Tove Aune Bjørklund, som er psykiatrisk sykepleier i Melhus kommune.

KAMPANJE: Ei egen gruppe forbereder og gjennomfører kurs for servicenæringa i Melhus. Til venstre er Marte Beate Wikan og Tove Aune Bjørklund i kommunens demensteam. Terje Moxness og Eldbjørg Tangvik er styremedlemmer i Gauldal demensforening.