Hvis Gaula hadde vært et levende vesen, hadde flere amputerte lemmer vært det første som tok folks oppmerksomhet. Småbekker og sideelver har i mange tiår vært avkappet og mer eller mindre utilgjengelig for laks og sjøørret. I løpet av de siste to-tre åra har det skjedd flere tiltak og reparasjoner som åpner adgangen til sidevassdrag. Forrige uke ble Kaldvella i Flå prioritert.
Elever jobber for mer sjøørret
Forståelsen av funksjonen til småbekker og sideelver har vokst over hele landet. Både når det gjelder attraktive gyteområder for sjøørret og leveområder for småfisk av laks og sjøørret. Torstein Rognes mener utilgjengelige bekker er en viktig årsak til at sjøørreten nærmest er borte i Gaula.
Tapte areal
– Undersøkelser viser at sidevassdragene utgjør store tapte areal som gyte- og leveområder for småfisk. Gaula mister et stort potensial fordi bekkene har vært mer eller mindre utilgjengelig, eller har fått redusert kvaliteten som gyteområder, sier Torstein Rognes, sekretær i Gaula fiskeforvaltning.
I høst ble Skårvollbekken på Støren rensket og påfylt gytegrus fordi bunnforholdene for gyting hadde blitt dårlige. I forrige uke ble utløpet av Kaldvella i Flå «åpnet» slik at fisk lettere kunne passere. Torstein Rognes har sjøl sett småfisk prøve å komme seg opp, men som ikke lyktes.
I Kaldvella er det en støpt såle under ei bru som ga en vegg på bortimot én meter som fisken stanget i.
Rekorden ble 1,3 kilo
Ikke bare gyteområder
– Det har vært en oppfatning at hvis noen få sjøørret kom seg opp for å gyte har det vært tilfredsstillende for reproduksjonen. Men bekkene til de store elvene er svært viktige som leveområder for yngel og småfisk, både hos sjøørret og laks. Uten disse områdene vil overlevelsen hos fisken bli mye mindre. Og vi vet at akkurat der Kaldvella renner ut i Gaula er det store og viktige gyteområder for laksen, sier Rognes.
Skal bære sjøørret oppover i Ratebekken
Han kjenner ikke til når den støpte sålen kom eller hva som er hensikten med den. På dette stedet går det en driftsveg over Kaldvella, men brua er trolig eldre enn den støpte sålen som dekker hele bredda av Kaldvella. Torstein Rognes ser flere eksempler på kulverter og tiltak som kapper forbindelsen for fisken. Her er både vegmyndigheter, jernbane, kommune og grunneiere årsak. Noen steder har elveløpet i Gaula senket seg naturlig, og bekkeutløpene som kommer i rør har blitt liggende i løse lufta. Sjøl den meste spretne fisken kommer seg ikke opp.
Ny terrasse og kulp
– Hva har dere gjort ved utløpet av Kaldvella?
– Det var viktig å få ned høgda på vannfallet på det støpte dekket. Derfor ble det laget en terskel på nedsida som hevet vannspeilet. Nå er kanten i realiteten bare 10-15 centimeter, og terskelen gjorde at vi fikk til en kulp der fisken ta kan ta fart. Det er også skrudd fast skråstilte bjelker oppå det støpte dekket, for å lede vannstrømmen mot midten, for å lage det så gunstig som mulig for fisk som vil opp, sier Torstein Rognes.
I stedet for å møte en murvegg når fisken går opp i Kaldvella, møter den nå et lite badeland, der det lett går an å se for seg et boblebad på fire-fem meter i diameter.
Mads sin laks ble ikke årets største
Det er Gaula fiskeforvaltning som har stått bak tiltaket, og en kostnad på 25.000 kroner mener Rognes er rimelig i et langsiktig perspektiv.
– Vi er sikre på at vi kommer til å se en økning av gyting og mengde ungfisk i Kaldvella. Vi har tellinger som viser tilstanden før tiltaket, og følger opp med nye undersøkelser etterpå, i samarbeid med NINA, sier Rognes.
En nøkkelfunksjon
Han mener Kaldvella har en nøkkelfunksjon for reproduksjon i Gaula. Den er en av de største bekkene, og utløpet ligger i et område der mye laks gyter i Gaula.
– Dessuten har Kaldvella høg minstevannføring, og vi ser det godt nå i en tørr høst at det renner mye vatn her i forhold til andre bekker. Årsaken er at Kaldvella tilføres mye vatn fra grunnvannskilder. Det gjør også at den holder seg isfri store deler av vinteren, og det er ganske unikt, sier Rognes.
Pukkellaks også i Gaula
Kompetanse viktig
– Hvor henter dere kunnskap om hvordan slike tiltak skal utformes?
– Det begynner å bli en del erfaring med sånne jobber. Vi ser på andres prosjekt, og det begynner å bli bra kompetanse i Elvene rundt Trondheimsfjorden. Vi har også de store fagmiljøene i Trondheim rundt oss, og det gjør oss ganske privilegerte, sier Rognes.
Han startet sjøl en videreutdanning ved NTNU i høst, et deltidsstudium i miljødesign, der nettopp slike tiltak er en viktig del av studiet.
– Temaet får stadig større fokus i fiskeforvaltninga, og det å sikre reproduksjon og gode oppvekstforhold i sidevassdrag må være en prioritert oppgave. Ikke minst for sjøørreten, men også for laksen, sier Torstein Rognes.
Bare Emil fikk fisk