Nabo Toralf Sundin Hamstad var i garasjen da han hørte hyling ved leiligheten der den avdøde 27-årige kvinnen ble funnet.

– Det er helt tragisk det som har skjedd. Jeg tenker på om jeg kunne ha gjort noe i forkant, sier Hamstad.

Les også:

Lensmannen bryter tausheten

Følte seg truet og anmeldte ektemannen

Kriseteamet har hjulpet ti personer

- Grufullt og sjokkerende

- Alle kjenner alle

– Alle kjenner alle her. De som bor i leilighetene kjenner vi kanskje litt mindre til. Her pleier vi å samles til dugnader og årsmøte, sier Hamstad.

Før drapet på 27-årige Nilofer Naseri, merket Hamstad ingenting til ufred i den lille familien, og at Naseri ønsket å ta ut skilsmisse, hadde han ikke vært klar over. Hamstad trodde at ektemannen fortsatt bodde i leiligheten.

I sommer så han at storfamilien var ute på plena, og volleyballspilling stod på programmet. På dugnad snekkerte de gjerde på verandaen.

– Det var en lykkelig familie, sier Hamstad.

Møtte ektemannen

Ektemannen til Nasari møtte han rett som det var.

– Han gikk tur med gutten, og da kom han hit til oss og hilste på hunden vår. Det virket som at han ikke snakket så godt norsk. Jeg har også snakket med henne, og hun virket veldig godt integrert. Jeg trodde hun var født og oppvokst i Norge, sier Hamstad.

Hamstad er ett av vitnene som er blitt avhørt i saken, og det skjedde mandag kveld etter at Hamstad tok kontakt med politiet og sa at han hadde opplysninger. En politimann kom hjem til ham og pratet med ham der.

Mandag var han først på jobb, og da han kom hjem i 19-tida etter å ha vært på fotballtrening i Gruva, begynte han å male garasjen.

Så inn til leiligheten

– Jeg hadde godt innsyn til leiligheten fra min eiendom. Det er stor glassfasaden i leiligheten, sier han og forklarer at han så lys i huset.

Derimot så han ikke folk der. Hamstad bor i en enebolig, og eiendommen hans grenser inntil plena foran flermannsboligen.

– Jeg oppdaget ikke noe spesielt da. I 20-20.30-tida gikk jeg inn for å hjelpe til med å legge ungene. Da jeg kom ut, gikk jeg inn i garasjen. Der innefra hørte jeg hyling og kauking, og jeg trodde først at det var noen unger. Så hørtes det ut som at noen unger fikk kjeft og det hørtes ut som slåssing. Deretter så jeg at verandadøra var knust og plissegardina så uryddig ut. Jeg så at noen ga førstehjelp på noen der inne, og det så ut som et familiemedlem stod bøyd over noen. Like etter kom det ambulanse og innsatsstyrke fra politiet, og jeg fant ut at det ikke var behov for min hjelp. Ganske mange fra nabolaget kom ut, og folk var skrekkslagne, sier Hamstad.