Både kokker og forbrukere reagerte mot kylling i det tradisjonsrike trønderske soddet. Reaksjonene var særlig sterke i soddets "heimland" Nord-Trøndelag. Folk mente ekte sodd skulle inneholde fårekjøtt og storfe, og ikke fugl. Men ingen kunne frata Norsk Kylling retten til å produsere sitt eget sodd.

Nord-Trøndelag vant i dag den uhøgtidelige krigen, ved at de fikk godkjent den beskyttede betegnelsen "Festsodd fra Trøndelag". Ingen andre kan heretter bruke akkurat denne betegnelsen. Så kan det diskuteres hvem som gjorde det største ranet. Er det Inderøy-soddet som ranet til seg Trøndelags-navnet? Eller er det kyllingen som datt oppi soddet fra Støren?

Matmerk gjorde i dag vedtak om at "Festsodd fra Trøndelag" blir en beskyttet betegnelse. Bak står tre produsenter i Nord-Trøndelag: Inderøy Slakteri, Dullum Slakteri og Thorsen Slakterforretning. De får nå enerett på navnet "Festsodd fra Trøndelag". Inderøy Slakteri har inntil nå laget "Inderøysodd". Flere andre produsenter lager også sodd. Gilde har sitt "Innherredssodd" og Norsk Kylling på Støren står bak "Trøndersodd".

Det nye merkenavnet "Festsodd fra Trøndelag" hindrer ingen av de andre å fortsette med sine produktnavn.

I dag er det 23 norske matvarer som innehar beskyttet betegnelse. I Trøndelag er det "Økologisk Tjukkmjølk fra Røros", "Skjenning", "Fjellmandel fra Oppdal" og "Badsturøkt kjøtt på Namdalsk vis". Denne familien fikk i dag "Festsodd fra Trøndelag" med på laget. Det er Landbruks- og matdepartementet som står bak denne merkeordninga, som nyter stor respekt i matmarkedet.

Daglig leder Håvard Gausen ved Inderøy Slakteri triumferte i dag med en pressemelding. Det han skriver vitner tydlig om at dette har vært en prestisjefylt krig:

- Det er den perfekte timingen i forhold til det store engasjementet rundt matjuks i høst, hvor det kom fram at noen brukte kylling i soddet. Det er ikke lov å tulle med den rotekte trønderske matkulturen som sodd er en viktig del av. Det er en tradisjonsrett som følger trønderne fra vugge til grav. Om du er ung eller gammel, så har du et forhold til soddet.  Mat med identitet og en håndverksmessig framstilling er en trend i dag, det tror jeg bare vil forsterke seg framover. Vår store styrke er at vi tar vare på grunnverdiene i alle ledd og er tro mot den historiske oppskriften vi bruker. Å få tildelt Beskyttet betegnelse er en kjempestor motivasjonsfaktor for framtiden, skriver Håvard Gausen fra Inderøy.

Sist Trønderbladet skrev om denne saken hadde Ola N. følgende kommentar i nettdebatten: "Dersom valget står mellom kylling eller sau, ja da er valget enkelt, da blir det kylling. Sau smaker selbuvotter."

Les Trønderbladet: Reaksjoner på sodd med kyllingboller

Les NRK: Sidestiller sodd med champagne

Se alle de beskyttede betegnelsene i Norge her