Gjennom flere år har det pågått en prosess med å utvide og samordne verneområdene ved utløpet av Gaula i Melhus kommune. Fra 17. juni i år ble tre verneområder slått sammen til Gaulosen naturreservat, og hele vernområdet er utvidet med 166 dekar.

Utvidelsen gjelder areal på Leinøra, lengst øst i verneområdet. I det tidligere verneområdet er den sjeldne planten tindved så godt som forsvunnet. Utvidelsen vil ta med seg nye områder hvor tindved finnes, og som ikke har hatt vernestatus tidligere. Tindveden er en pionérart på grusører, og konkurreres ut av andre treslag når jordsmonnet blir bedre.

Tre blir ett

De tre verneområdene som nå er slått sammen er Gaulosen landskapsvernområde, Leinøra naturreservat og Gaulosen naturreservat. Området beskrives som et svært viktig leveområde for planter, dyr og fugler. Gaula er den eneste større elva i Norge som ikke har bebyggelse der den renner ut i sjøen. Her finnes en rekke truede plantearter og sommerfugler. På området hekker mange fuglearter, særlig vannfugl. Tolv fuglearter på den norske rødlista er registrert. Forekomstene av tindvedbær sjør at en rekke spurvefugler kan overvintre her.

Se noen av fugleartene som finnes på Øysand i en billedreportasje av Eirik Spets.

Seniorrådgiver Jan Erik Andersen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sier at den nye verneforskriften ikke innebærer store endringer, men samsvaret mellom vernekvalitet og vernebestemmelser blir bedre. De gamle bestemmelsene var fra opprettelsen i 1983, og hadde dessuten behov for en modernisering når det gjelder oppsett, begrepsbruk og språkdrakt.

– Dyre- og plantelivet får et bedre vern, og reglene når det gjelder plukking av planter blir noe strengere. Men fortsatt er det mulig å ta til eget vanlig bruk. Når det gjelder ferdsel og bruk av området skjer det ingen endringer, opplyser Jan Erik Andersen.

I dag brukes området både til beitedyr og til ferdsel til og fra fugletårnet. Dette vil fortsette som før. Utvidelsen har ført til at ei hytte kommer innenfor verneområdet, og Andersen sier at Fylkesmannen har hatt god dialog både med denne og andre grunneiere.

John Wanvik på Leinstrand ror pilegrimer over Gaula, og han får også fortsette sin virksomhet. Les om pilegrimer som ble rodd over elva her.

Felles regler

En annen viktig grunn for endringene som trådte i kraft i juni var å få like regler for hele området. I dag har det vært to-tre sett av regler alt etter hvilket område det har vært snakk om.

– Sånn sett har vi forenklet regelverket, og det blir lettere å forholde seg til for alle, sier seniorrådgiveren.

Dette skriver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om naturkvalitetene ved Gaulosen:

«Dyreliv: Leinøra-området inngår i et svært viktig viltområde med mange ulike viltverdier. Leinøraområdet har flere viktige funksjoner for fugl. Området er kjent for å være et viktig tilholdssted for vannfugl det meste av året. Volumet av ender er størst i trianglet mellom Leinøra-Kuøra-Volløya i perioden fra mars til tidlig i mai, samt at betydelige mengder gjess raster og vasker seg i elvevannet i dette området under høstmånedene. Den varierte og spesielle naturen på Leinøra fungerer også som hekkeområde for stokkand, strandsnipe og en mengde spurvefugler. I vinterhalvåret har ofte sangsvane, gjess og ender tilhold, når området ikke er islagt. På grunn av mengder med tindvedbær enkelte år, kan flokker av en rekke spurvefugler som normalt trekker bort fra Trøndelag, ha tilhold her utover vinteren. 12 fuglearter som er registrert i Leinøra-området er på Norsk rødliste for arter 2010. I Leinøra naturreservat er det pr. januar 2013 loggført 101 ulike fuglearter (Artsobservasjoner.no).

I Leinøra-området finnes også en sterkt truet (EN) sommerfuglart, Gelechia hippophaella, som enda ikke har fått noe norsk navn. Den er funnet bare fire steder i Norge, hvorav to i Gaulosen-området i Trondheim. Dette er en møll, hvor larvene lever på tindved.

Naturtyper/vegetasjon: Følgende enheter etter DN-håndbok 13 finnes i området: brakkvannsdelta, vasskransutforming som er særlig interessant, kantkratt med tindvedutforming og gråor-heggeskog.

I utvidelsesområdet øst for det eksisterende Leinøra naturreservat finnes de sterkt truete planteartene vasskrans og småvasskrans, samt den nær truete planten dvergsivaks. Tindvedkjuke er en sterkt truet art som bare finnes på tindved. Den er i Norge kjent fra 11 lokaliteter ved Trondheimsfjorden, hvorav den ene er Leinøra, med funn både innenfor det eksisterende Leinøra naturreservat og i utvidelsesområdet østover og nordover. Leinøra-området vurderes generelt å ha stor botanisk verdi.»