Den spennende historien om Mikkel Winsnes er skrevet av Kari Leiknes i årets utgave av det lokalhistoriske bladet «Far tå folk». Alle bygdablad med respekt for seg sjøl har en dose krigshistorie, og mellom mye annet interessant stoff i bladet for Singsås og Budal finner vi altså livshistorien til Mikkel Winsnes.

Kjempet mot tyskerne

Mikkel var født i Storstuu Winsnes i 1884, og utvandret til Canada som 20-åring. Etter å ha bodd i landet i 13 år, hvor han arbeidet med landmåling, jernbanebygging og som trelasthandler, vervet han seg i militæret. Formålet var å sikre fred og demokrati i Frankrike, og Mikkel ble sendt til skyttergravene for å kjempe mot den tyske militærmakt. Mange canadiske soldater var falt i kampene, og forfatter Kari Leiknes stiller spørsmålet hvorfor han dro. Hun har god dokumentasjon fra hans brevskriving med foreldrene, som var svært bekymret for sønnen. De hadde allerede mistet sju barn, og Mikkel var én av tre gjenlevende.

Kari Leiknes forteller levende fra krigshandlingene, og har også bidratt med mange bilder, kart og kopi av dokumenter. Ett av bildene viser medaljer som Mikkel fikk for sin krigsinnsats.

Ble såret

Mikkel ble skadet i foten av et prosjektil, og sendt til sykehus i London. Her ble han etter hvert friskmeldt og sendt tilbake til Frankrike. Under oppholdet i skyttergravene pådro Mikkel seg kronisk bronkitt, som han slet med resten av livet. Etter krigens slutt dro han til Canada igjen, men kom heim til Singsås i november 1921. Begge foreldrene levde ennå, og Mikkel overtok gården Fremgården Osøyen, som faren hadde kjøpt. Som 41-åring giftet Mikkel seg med Kari Svendsdatter Vinsnes Mettimoen fra Singsås, som da var 38 år. Paret fikk tre barn, og forfatteren er deres barnebarn.

Mye lokalhistorie

Harald Forodden i redaksjonen for «Far tå folk» sier de har hatt tilgang på mye godt stoff. Årets blad er på 88 sider, og bringer historiske glimt fra mange tidsepoker. Fra eldgamle ferdselsveger til funn som er gjort under moderne metallsøkerjakt. Her er det bjønnjakt på 60-tallet og historien om en moskus på avveger. Singsås-votten blir presentert, og leserne blir kjent med de første åra i ungdomslaget Heimhug i Budalen. Dyktige skribenter forteller om egne barndomsminner og om bygdeoriginaler og kjente eller modige personer. Det står om kulturminner i naturen og om den eldste kjente bygningen i Trøndelag, stabburet i Ramnås som ble bygd i 1651. Seks sider er viet tornadoen som gikk fra Storrø i Budalen til Forbygda i Singsås for 50 år siden. Den raserte mye skog, og traff gården Langrødstrø i Singsås, der den ødela alle husa på gården. Ved siden av det Terje Fagereng har skrevet er det også trykt bilder av hagl store som klinkekuler og en grasbakke som har store hull eller haglskura som gikk.

Transport og ferdsel

Kommunikasjon er et tema i bladet. Her er det omtale av Digre Transport som var 80 år i 2017, av Budalsruta og den såkalte samvirkebilen i Budalen. Det står også fortalt om tyske fly som nødlandet på Sjulungen i april 1941. I tillegg er det to lengre artikler om gamle ferdselsveger i Singsås og Budalen.

«Far tå folk» utgis av Budal Museumslag og Singsås Museum og Historielag. Begge laga har trykt sine årsmeldinger for 2016 i bladet.

Redaksjonskomiteen for bladet har bestått av Kjell Rønningsgrind, Per Harald Buseth, Harald Forodden, Odd Svardal og Nils Moen.

GAV NAVN TIL FJELLET: Forsida av årets "Far tå folk" viser den karakteristiske steinen på Bakgre-berget i Singsås. Under steinen var det et stort hulrom, hvor de som kjørte hest og kløv innover fjellet kunne legge igjen bakgreet, ei reim på hesteselen som gikk rundt bakkroppen. Når de var kommet opp bakkene trengte de ikke bakgreet lenger, og det ble festet på igjen før turen ned bakkene. På denne måten gav hesteselene navn til hele fjellet. Bildet er tatt av Harald Forodden.