– Blir dette vedtatt har vi passert grensa som vi vurderer som forsvarlig, da vi la opp fireårsplanen. Det nytter ikke å skjære ned hele tiden på alle skolene.
Les ordførerens svar om at effektivisering er nødvendig.
For store klasser per lærer
Det er den tydelige beskjeden fra skolefaglig rådgiver Gunn Bergmann. Sammen med rektorene på de ulike grunnskolene i Midtre Gauldal kommune, har hun vurdert budsjettet og kravet fra politikerne om å gå tilbake til to promille eiendomsskatt.
– Lærertettheten blir for dårlig. Vi blir nødt til å ha klasser over det klassedelingstallet som vi normalt bruker. Vi får klasser med over 30 elever i småtrinnet, og førsteklasser med over 25 elever. Der skal det være maks 19 elever. Det blir kort og godt for lite lærertid per barn. Og vi blir nødt til å kutte i spesialundervisning. Vi er nødt til å kutte likt mellom ordinær- og spesialundervisning, sier Bergmann.
Les også: Varsler dramatsiske kutt i eldreomsorgen
Les også: Varsler kirkekutt og økte gebyrer
Notatet politikerne i kommunen fikk, med redegjørelse over hva budsjettet og kuttet i eiendomsskatt vil bety, er brutal lesing: Det blir ikke lenger forsvarlig drift, og de må vurdere strukturelle endringer. Det vil si: Legge ned skoler.
Stadige kutt i ramma:
I fjor ble det vedtatt en stram fireårsplan, hvor enheten Oppvekst skulle kutte 2,5 millioner kroner i 2018.
Så kom rådmannens opprinnelige budsjett, hvor de måtte kutte enda én million kroner i driftsramma.
I tillegg foreslo rådmannen å fjerne bufferen på 500 000 kroner, som enheten Oppvekst pleier å sette av til uforutsette og plutselige utgifter. For eksempel hvis en elev flyttes til en annen kommune gjennom omsorgsovertakelse, må barnets hjemkommune betale skolepenger til den nye kommunen. Slike utgifter, som Bergmann erfaringsvis vet at mest sannsynlig vil komme i løpet av et år, kan de nå altså ende opp med å ikke ha avsatte midler til.
Og så kom til slutt politikernes krav om å ta eiendomsskatten ned igjen, til to promille, slik de lovde under budsjettbehandlingen i fjor. Det utgjør 500 000 kroner. Dermed må enhet Oppvekst i realiteten kutte 4,5 millioner kroner i 2018.
Det beregnes til å utgjøre 7,3 lærerstillinger.
Må kanskje legge ned skole
Og så var det skolestrukturen, da. Bergmann skriver i notatet til politikerne at drifta nå er uforsvarlig, og at en endring i skolestrukturen må bli det neste skrittet, fortsetter kuttene på samme måte. I 2009 ble Hauka skole lagt ned, etter en lang og vond prosess. Hauka-skolebarna ble flyttet over til Soknedal skole. Kommunens minste skole er nå Budal skole.
Bergmann vil ikke si eller mene noe om hvilken skole som eventuelt må legges ned.
– Et poeng er at det også må være plass til elevene som eventuelt må flyttes.
Utfordringen til kommunen, er at de to skolene med færrest elever, Singsås og Budal, også er de eneste skolene som har kapasitet til å faktisk ta imot nye elever. I Soknedal og på Støren er det fullt.
– Det er mange skjær i sjøen. Og en slik strukturendring er veldig omfattende. Men foreløpig er det ingen politisk vilje til å legge ned skoler, så da er vi forberedt på at vi må skjære inn til beinet. Kanskje helt inni beinet, illustrerer Bergmann.
De har prøvd å se på muligheten for å flytte på kretsgrensene, uten å finne innsparingsmuligheter her.
Kan miste statstilskudd
Og det kan bli verre: Enheten kan også miste ytterligere penger i statstilskudd. Det ligger en klausul på statstilskuddet, som går på økt lærertetthet i småtrinnet, som er fra første til fjerde klasse.
– Hvis kommunene bruker dette tilskuddet til å demme opp for kutt på skolens økonomi, kan vi få det trukket tilbake. Vi får de i utgangspunktet, men må så betale tilbake. Vi kan risikere at vi i 2019 må betale tilbake dette tilskuddet, sier Bergmann.
– Rektorene står bak
Hun har hatt drøftinger med rektorene i forbindelse med budsjettarbeidet og det nye kravet fra politikerne om å ta ned eiendomsskatten.
– De står bak dette. Notatet er utarbeidet på bakgrunn av det de har gitt signal om.
To av skolene ligger foreløpig an til et lite mindreforbruk, mens to av skolene ligger an til merforbruk i år.
Når en ser på rådmannens opprinnelige budsjettforslag, ligger enheten Oppvekst inn med en driftsramme på drøye 117 millioner kroner. Opp mot 60,5 millioner kroner går til grunnskolene, mens barnehagene til sammen får 51,3 millioner kroner.
Som Bergmann tidligere har forklart, er den delen av ramma som skal gå til barnehagene rimelig fastlåst, da den beregnes ut fra et rammetilskudd per barn. Dermed er det lite å gå på når enheten pålegges kutt, og kuttene må i all hovedsak gå på skolen.