– Jeg har en plan om å trappe ned, et mål om å avslutte før jeg er 80 kanskje. Men jeg klarer jo ikke å si nei til folk, så vi får nå se hvordan det går, ler mannen som for enkelte er mest kjent for bilcross, mens for andre er en unik ressurs innen luftkjølte veteranfolkevogner.

Det siste er det høysesong for akkurat nå. Når folk tar ut veterankjøretøyene sine til våren, starter sesongen for Rolf Tiller. Fra april og utover kommer det stadig gamle folkevogner rullende inn på gårdsplassen, som skal ha en siste service før sommeren begynner, eller som må ha en full overhaling, fordi det plutselig har dukket opp mer omfattende feil.

Lang folkevognkarriere

Han startet folkevognkarrieren i 1973, da luftkjølte folkevogner ennå var nybiler. Da drev Rolf bensinstasjon i Sandgata i Trondheim.

–Det var veldig mye folkevogn da. De var jo ikke noe annet! ler han.

Senere begynte han med bilcross, og i den bransjen har det gått med mang en boble gjennom årene.

–Da begynte jeg å samle på deler. Og jeg kaster nesten aldri noe, forteller han.

Dermed har han gjort seg nærmest uunnværlig for mange andre som har disse bilene. Ikke bare fordi han kan skaffe deler som ingen andre verksteder kan, men også fordi han har en unik kompetanse om en type motorer som ikke lenger blir produsert.

–Verksteder i dag har ikke folk som kan noe om det, og de har heller ikke deler. Jeg hører oftere og oftere folk sier de har spurt om hjelp på et annet verksted, og blitt sendt hit, forteller han.

Folkets bil

Folkevogn med luftkjølt motor, altså ikke radiator, ble produsert i flere modeller fra 1950-årene til 1970-årene. Det er Type 1, som er bedre kjent som boble, og Type 2, som er den karakteristiske bussen og varebilen, som er de mest kjente.

De aller første boblene, som er den typen det ennå er flest av igjen på norske veier, ble laget allerede i 1938. Først på slutten av 1940-tallet, kom produksjonen virkelig i gang. I 1949 kom de fire første til Norge. Senere ble den en eventyrlig salgssuksess, og var på slutten av 1960-tallet verdens mest solgte bil. Produksjonen nådde toppen i 1971, med 1.291.612 produserte biler på ett år, men møtte samtidig sterk konkurranse fra andre merker.

Likevel er det fremdeles bobla som er den mestselgende bilmodellen i Norge.

Produksjonen i Tyskland ble avsluttet på 1970-tallet, mens i Mexico fortsatte den fram til 2003. Da den aller siste rullet av samlebåndet den 30. juli 2003, hadde det blitt produsert totalt 21.529.464 eksemplarer.

Og med en enkelt og genialt oppbygd motor, som er lett å vedlikeholde og reparere, er det fremdeles mange av dem på norske veier. Noe Rolf drar nytte av, på samme måte som eierne drar nytte av ham.

Var campingvognselger

Rolf har ikke alltid vært bilmekaniker. Han har drevet med salg av campingvogner i Fossegrenda, og vært bilselger for Prøven bil. Så startet han altså bensinstasjon i Sandgata, men måtte vike plassen for et parkeringshus, så han flyttet til Osloveien hvor han drev Tiller Bil i ti år. Derfra måtte han også flytte, og havnet da på Nyhus på Ler, hvor han nå har vært i ti nye år.

–Det er så mange pålegg. Verkstedene blir påbudt å ha utstyr som aldri blir brukt, bare for å ha godkjenningen. Det er ikke aktuelt. Men det er aldri noe tull med meg, så de finner ikke noe galt her, forteller han.

Han samarbeider nært med et bilverksted på Kvål, som også foretar periodisk kjøretøykontroll på bilene som Rolf har innom verkstedet,

–Nesten alt jeg gjør blir kontrollert etterpå av andre. Det er bare en fordel det, at noen kan se over en gang til, sier han.

Aktive i politikken

I andre etasje i bygningen som en gang var et lutingsanlegg for områdets bønder, og senere et bilopphuggeri, har han og kona Lisbeth leilighet, hvor de bor sammen med katten Nilsen og en kanin. Barna har for lengst flyttet ut.

De er begge aktive i politikken, hun som kommunestyrerepresentant og medlem i formannskapet for Fremskrittspartiet, og han som kasserer for samme parti.

Bilcross har Rolf sluttet med, etter pålegg fra nevrologen på St Olavs hospital. Kroppen bærer preg av mange år med harde smell, og det kjennes, kan han fortelle.

–Det går bra å jobbe, så lenge jeg bestemmer farten selv, men noen dager er ille, ja, sier han.

Amerikaner-mann

Men han har to folkevognbobler også, en 1302 og en 1303, som begge er halvferdige prosjekter.

–Tanken var å få dem på veien, men jeg har jo aldri tid! sier han.

Men nå som han har planer om å trappe ned virksomheten, blir det kanskje tid til egne ting. En ting er i alle fall sikkert – det blir ikke aktuelt å sette seg ned og legge opp føttene og spise kamferdrops.

–Jeg må ha noe å holde på med, understreker 75-åringen.