Under et åpent møte Hovin arbeiderlag arrangerte onsdag kveld i forsamlingshuset Sveflata på Horg bygdatun, var beskjeden klar.
– Det er ganske høye krav for å få omsorgsboliger. Å være 92 år er ikke nok, sa Tor Ingar Verstad fra Bygg og eiendom i Melhus kommune.
260 omsorgsboliger
Verstad fortalte at kommunen har omtrent 260 omsorgsboliger.
– Vi har folk i omsorgsboliger som ikke ville fått tildelt bolig i dag, sa Verstad.
Ut fra beregninger basert på forventet økning i antall eldre, trenger Melhus kommune 155 nye omsorgsboliger/sykehjemsplasser. Dette er en stor investering, og kommunen har gått ut med en anmodning om at folk bor 100 år i eget hjem.
– Alderdom er ingen sykdom. Det er en utbredt misforståelse at en må bo hjemme til en blir 100 år. Spørsmålet er hvordan en planlegger for alderdommen som inntreffer ved rundt 80 år. Seniorsaken sier at 9 av 10 vil bo i seniorbolig, sa assisterende rådmann Trude Wikdahl.
Kartlegging
Før kommunen vurderer innkjøp av nye boliger, vil kommunen kartlegge de eksisterende omsorgsboligene for å se om de er tilfredsstillende. Under møtet opplyste Verstad at kommunen har startet på Hovin, og har nå kommet til Bruatunet på Lundamo.
Kommunens mål er å bli ferdig med kartlegginga sommeren 2019. Før den tid mener Verstad det er lite aktuelt at kommunen går inn i private byggeprosjekt for å kjøpe boliger, men han sa også at kommunen ønsker å gå i dialog med private utbyggere for å vurdere kjøp av tilrettelagte boliger for dem som sitter i rullestol eller må ha takheis. Kommunen har noen tomme omsorgsboliger i påvente av rehabilitering eller innflytting, opplyser Verstad.
Melhus får statlige midler til eldreomsorgen
Hovin må vente
Kommunestyret har tidligere vedtatt å sette i gang et forprosjekt for å bygge sju lettstelte boliger med omsorgsbase på Hovin, og forslaget kom fra Svein Hovin som leder Hovin Arbeiderlag i 2014.
– Det er mange enker som ikke har råd til å kjøpe leilighet. Ikke alle eldre sier så mye om hva de ønsker seg. Det er mye følelser, sa Hovin.
Under møtet antydet Verstad at dette vedtaket ikke blir prioritert før kartlegginga er ferdig.
Verstad anbefaler folk å ta en funksjonsanalyse for å sjekke om boligen er nok tilrettelagt. Videre reiste han spørsmålet om det norske folk som er europamestre i oppussing, burde bruke mer penger på å få boligen tilrettelagt enn de gjør i dag.
Reaksjoner
En av dem som møtte på møtet, var Bjørg Trøen (69) som er opptatt av hvordan hun vil bo i alderdommen.
– Hvis jeg får mange leiligheter rundt meg med et fellesområde med betjening, vil det være fint. Men hvis jeg blir sittende alene, blir dagene lange, sier Trøen.
Helga Gylland forteller at hun møtte oopp fordi temaet interesserer henne.
– Er dette bare valgflesk eller er 100 år i eget hjem en realitet? Hvordan skal de greie å gjennomføre dette, og hvordan er det i andre land, spør Gylland.
Frykter ensomme eldre om alle må bo hjemme i 100 år
Odd Woldmo reiste spørsmålet om vi har bruk for kommunen når signalet er at en må klare seg selv, og til det svarte kommunens representanter at det alltid vil være noen som har krav på omsorgsbolig og omsorgstjenester. Blant kravene for å få omsorgsbolig, er at en har nedsatt fysisk eller psykisk funksjon.
– Jeg synes kommunen dytter dette over på innbyggerne, og jeg får litt dårlig samvittighet overfor dem som har bygd opp dette, sier Woldmo.
Kjell J. Gylland som sitter i eldrerådet, foreslo at kommunen snart burde ha en evaluering for å se om prosjektet 100 år i eget hjem er på rett kurs.
Eldre skal ikke bare bo i eget hjem eller i en seniorbolig, men også bli sprekere.
– Kan det være en idé å spille inn til idrettslag og andre at eldre er ei gruppe å rette seg mot, spurte Svein Hovin.
Ordfører Gunnar Krogstad antydet at det er viktig å ha seniorboliger i alle tettsteder.