Jostein Svardal startet opp i det små i 1957, med hovedsakelig tredreiing og husflid. I dag er sønnen Gisle Svardal daglig leder, og i fjor feiret de 60-årsjubileum. De holder fortsatt til ved Svardalen, på tomta til bolighuset, der hvor alt startet. Det bare ser annerledes og større ut i dag.

Tre år etter oppstarten, bygget faren et lite snekkerverksted. Dagens verksted står på samme tomta, men er bygd og bygd på i flere omganger. Gisle og hans bror, Ove Marvind, ble med i drifta først på 1980-tallet. Det var da de begynte å gå mer over i trappeproduksjon.

Tok over i 1992

Far sjøl var med i drifta helt fram til han var godt oppe i 80-åra. Han døde i fjor, 83 år gammel. Begge sønnene kom aktivt inn i bedriften på 80-tallet. Men tidlig på 90-tallet døde Gisles bror Ove Marvind av kreft, bare 30 år gammel.

– Da ble det så jeg tok over like etter han døde, i 1992, forteller Gisle.

Den første ansatte ble signert samme år, og Bjørnar Heksem er fortsatt i bedriften. I fjor ble det gullur på ham. Alle utenom én ansatt bor i Budal. Den siste kjører fra Singsås.

I starten var de en håndverksbedrift.

– Den gang var det en mye mer håndverksproduksjon. Vi tegnet trapper i full målestokk på store ruller med gråpapir som vi la utover på gulvet. Jeg har slitt ut noen bukser på det, ler Gisle Svardal.

Da var det enkle, ubehandlede trapper. De brukte håndfreser, tappjern og høvelbenk. Utviklingen har vært stor, frem til der hvor de er i dag. Dataens inntog gjorde seg særlig gjeldende utpå 90-tallet.

– Nå er vi veldig maskindrevet, vi har en datastyrt produksjon. Når selve produksjonen er ferdig, pusser vi over og maler eller beiser, forteller Svardal.

Glass og stål er i tiden

Nettopp på overflatebehandlingen har det skjedd store ting. Mens det tidligere ble bestilt ubehandlede furutrapper, har trappene i dag mange valgmuligheter når det kommer til både materiale og finish. Det har blitt en viktig del av produksjonen og tilbudet de gir. I dag er det også stadig mer populært med trapper i glass og stål, særlig til mer nye, minimalistiske hus.

– I starten var det enkle trapper i ubehandlet tre. Da var det kun noe du brukte for å komme deg opp eller ned en etasje. I dag er det et møbel, sier Svardal.

Trappeproduksjonen er hovedgeskjeften, men de får også andre spesialoppdrag. Både små og store. Da Trønderbladet var innom produserte de enorme tresøyler med hulrom, men Svardal knep munnen tett sammen. Det er hemmelig hva slags prosjekt det lages til, men noe svært og staselig må det være, sett ut fra dimensjonene.

– Vi driver litt med spesialproduksjon, noen snekkeroppdrag. Vi maler og beiser også en god del. Og vi leies inn til å frese skrogene til Tyrikjøkken på Singsås, for eksempel, sier Svardal.

Da Trønderbladet var på besøk, sto det drøye 30 budalsstoler fra John Tovmo som skal males hos Svardal trapp. De har også drevet med modellfresing, hvor de freser ut støpemodeller. Blant annet har de støpet modeller til vannturbiner.

Sliter med å rekruttere

Han er selv lite inne i fabrikken og jobber. Det administrative, salg, tegning av trapper og måltaking tar det meste av tiden til sjefen. De kjører selv ut og tar målene til trappa.

De leverer til både privat- og bedriftsmarkedet. Også til større byggeprosjekt, men Svardal forteller at her er konkurransen knallhard. Ofte har utbyggerne avtaler med de store butikkjedene, som innebærer at de har avtaler på leveranser av også trapper.

Som mange andre i byggebransjen, er rekruttering en stor utfordring. Svardal opplever at snekkerlinja er nede i en nærmest dødperiode. Tømrerlinja er mer populær, men aller helst vil ungdommen jobbe på store anlegg og kjøre anleggsmaskiner.

– Vi skulle gjerne hatt en lærling her. Men det er vanskelig å finne, sier Svardal.

Sammen med trenæringa ellers i kommunen har de gjort fremstøt mot både ungdomsskolen og videregående. De søker først og fremst industrisnekkere.

– Jeg tror ikke helt ungdommen vet hva det er og hvilke muligheter som finnes, sier han.

De ansatte er stort sett mellom 40 og 50 år, så de vet de trenger litt yngre krefter inn i tiden framover. For det er jobb å få. Markedet er bra. Det bygges mye.

Budal er midt i smørøyet

– Det har vært ganske bra i det siste. Det går litt opp og ned, så klart. Men det er bra, sier Svardal.

Svardal opplever at plasseringen i Budal egentlig er helt perfekt.

– Vi er midt mellom Trondheim, Oppdal og Røros, som er våre store markeder. Oppdal og Røros er store hyttekommuner, som vi leverer en del trapper til. Det er like langt å kjøre til alle disse stedene herfra. Vi opplever ikke at det er en ulempe å ligge i Budal, nesten tvert imot, sier han.

Selv bor han i barndomshjemmet, på samme tun som fabrikken. Det er fordeler og ulemper med det.

– Jeg prøver å holde helgene fri, slik at jeg ikke skal være på jobb hele tiden. Vi har en hytte på Hitra som vi er mye på i helgene, forteller Svardal.

Sammen med kona har han to sønner. Den ene har utdannet seg til tømrer, mens den andre studerer økonomi i Trondheim. Svardal vil ikke presse på for at de skal føle at de må ta over familiebedriften.

– Det kan hende de tar over, men det er ikke noe som er bestemt. Det er veldig bra at de er ute og jobber og studerer andre steder og får prøve noe annet.