Festivalen Setersmak ble i år arrangert for tredje gang, og rundt 300-350 personer kom søndag på det flotte familiearrangementet på Storbekkøya musumsseter i Budal.

- Vi er fornøyd med oppmøtet. Begrensningen var parkeringsarealet. Det blir nok gjentakelse neste år, sier Odd Vårvik.

Gammelt håndverk

Årets festival startet med fagdag og underholdning på lørdag, og søndag var det så flust av aktiviteter på museet. Utøvelse av gamle håndverk var særlig vektlagt i år, og folk fikk blant annet se hvordan jern kan utvinnes, laging av skigard, koking av såpe og koking av seterklubb. Dessuten var det pilegrimsmarsj. Som seg hør og bør, var det muligheter til å se dyr som ku, sau, geit og kanin. I elva fikk ungene prøve fiskelykken, og fisken bet. Bet gjorde også kleggen og knotten i perioder. Heldigviss var det en liten vindtrekk søndag utpå dagen slik at de flyvende plageåndene holdt seg litt unna.

Arrangører er Budal bygdeutvikling, Budal museumslag, faglagene i landbruket, setertausene og i tillegg er det gitt støtte fra BliLyst. Skolekorpset tok seg av parkeringa. Enkelte reagerte på at det ikke var mulig å kjøpe rømmegrøt uten å betale inngangsbillett på 200 kroner, men Vårvik viser til at arrangørene ønsket å ha det slik. Ordninga var kunngjort på bomkassen.

Assisterende landbruksdirektør Jan-Yngvar Kiel hos Fylkesmannen fikk ordet under åpninga av familiedagen, og han minnet om hvor viktig det er for folk å kunne søke sine røtter. Det gjør turistnæringa ute i verden også, minnet Kiel om.

- En juvel

- Budal er juvelen i norsk setermiljø, og det finnes ikke maken. Vi som har sittet på setervollen med seterkost foran oss, vet hvor fint det kan være. Det preget folk og dyr har satt på landskapet, har gjort sitt til at Budalen er utnevnt til utvalgt seterlandskap. Det er ei skattekiste for oss i dag og i framtida, sa Kiel.

Seterlandskapet i Midtre Gauldal har 140 setre, og 100 blir brukt. Dette gjør ikke seg selv, minnet Kiel om.

- Derfor har vi varslet om at vi skal bruke virkemidler i de utvalgte områdene for å ta vare på det som er skapt i generasjoner. Det er også en tanke om at miljøene skal gjøres tilgjengelig. Hele Budalen er et flott område, og det er et forbilledlig engasjement som legges ned, sa Kiel.

Kiel sier til Trønderbladet at budalingene har tradisjon for dugnadsånd, og at den kom til syne under festivalen. Han peker på at det som er unikt i Budal, er tettheten av seterrbruk. Valdres og Oppland er konkurrenter, men Kiel mener at Budal er i en høyere klasse på grunn av tettheten.

Artsrikdom

- Budalingene kan være stolte av området. Seterbruk er viktig for artsrikdom av planter og dyr, og det er veldig positivt at folk har gått i gang med seterdrift igjen. De klarer også å utnytte dette kommersielt, og budalingene er dyktige. De har både fine gårder og gode setre. Det er viktig å være leveringsdyktig, og i år ser det ut til at de blir det i enda større grad enn i fjor, sier Kiel.

DYR: Ingeborg Broen Kongsvik og Sara Enodd kikker på kalvene som beitet i innhengninga like ved museumsområdet.
GJERDE: Skigard er igjen blitt populært som gjerde, og Ingar Gravråk viste hvordan skigardene ble til. Greiner som brukes til å holde materialene på plass, blir først kokt i ei jerngryte.
HUSDYR: Geiter var blant husdyrene som ble vist fram.
SPON: Det er blitt ny interesse for trespon, og Per Havdal (t.v.) hadde tatt turen fra Melhus for å demonstrere. Ved siden av ham står Egil Solem og Jørn Solli, sistnevnte fra Rørosmuseet
INDUSTRI: Jernutvinning var viktig industri i Budal i forne dager.
FISKE: Jon Enodd prøver fiskelykken.
FOREDRAG: Jan-Yngvar Kiel er assisterende landbruksdirektør.
HEST: Fillip som holdes av Roar Lindstad, ville gjerne klappe på hesten.
KOKHUSET: Gunn Løkkesmo og Mildrid Svardal koker seterklubb, og den lages av byggmel, hvetemel, fløte, smør og myse. Tidligere var klubben brukt som kaffebrød, og det er vanlig å ha på smør og gøbb.
TRADISJONSKOST: Skal en følge tradisjonen, skal det først legges et lag med skjørost på hyllkaka, så seterrømme og syltetøy slik Aril Røttum viser inne i Leifubu der Hege Tovmo hadde utsalg.
TAUSER: I matteltet var det seterkost å få kjøpt, og Sissel Enodd, Benten Kaasen Enlid og Johanne Enlid bød på god mat.
KÅSERI: Inne i Sivertsstu var det kåseri, og Jon Solem fortalte om mulitkunstneren Kristoffer Hyttehaug. Ingrid Storlimo underholdte
Ole Aleksander Storli var heldig med fisket.