For kort tid siden flyttet børsværingen Inge Haukvik alt det han har samlet om Prøysen (1914-1970) til Snefugl gård i Buvika. Arnstein Saltnes satte svært stor pris på å få samlinga innomhus, og den er nå plassert i et rom i fjøset som er spesielt oppusset til formålet. Denne delen av fjøset har ikke vært i bruk til husdyrhold siden 2000.
Som på 50-tallet
Tidsriktig panel var valgt til 50-tallskroken, og fargehandleren fant fram et fargekart fra 1954 for å finne rette farge til panelet. Utenfor døra står en bit av en skigard, og den leder besøkende inn langs ”Præstvægen” og inn til Kafé Solvang.
Fra kafebordene som består av trebord med ei glassplate over, kan besøkende beskue de mange platene, bøkene, fotografier, revyheftene, 838 lørdagsstubbene i Arbeiderbladet og ikke minst skjøtet på Prøysen-stua. Utstillinga har en egen avdeling for Prøysen i Sverige ettersom Teskjekjerringa først kom ut i Sverige. Der gjorde den vesle kjerringa stor suksess.
I enden av Kafé Solvang er det innredet en krok med den originale etasjeovnen fra jordmor Matja, lenestoler anno 1950, gammel telefon, lampe og en Kurer. Radioen betydde jo så mye for Prøysen-feberen. Mange har gode minner fra stunder foran radioen mens de lyttet på Barnetimen der Prøysen utfoldet seg.
- Jeg vokste opp med Prøysen og Barnetimen, og etter at jeg begynte å arbeide med utstillinga, har jeg hatt mer tid til å komme under huden på selve Alf. Det dukker stadig opp nye ting i forbindelse med tekstene. Jeg er imponert over at han klarer å bære fram et enkelt budskap med få ord. Diskusjonen om hans legning gjorde at enda flere ble opptatt av Prøysen, og en del tekster blir satt i et annet lys, sier Saltnes.
Tilbake på gården
Selv om Saltnes tror Prøysen ikke ville ha likt å være en museumsfigur, er kanskje plasseringa av utstillinga nettopp det rette element. Alf Prøysen ønsket å bli kunstner, men faren syntes det ikke passet seg. I familieråd ble det bestemt at Alf skulle bli grisekokk selv om Alf tidlig hadde vist at han kunne tegne og skrive. Fram til 2000 var det grisehold på Snefugl gård.
- Kanskje er farens valg forklaringa på Alfs folkelighet og engasjement. Prøysen er nå tilbake i fjøset igjen. Her på gården driver vi med opplevelsesproduksjon, og utstillinga integreres i vår matproduksjon og formidling av mattradisjoner, sier Saltnes.
Framover vil Prøysen-utstillinga bli gjort enda mer tilgjengelig for allmennheten.
- Intensjonen er å ta Prøysen ned fra veggen ved å få til kulturelle arrangement som Prøysen-aftener og regelmessige arrangement tilpasset ulike målgrupper fra de minste til den som er opptatt av vise- og ordets kunst. Dessuten har vi tanker om å få skoleverket på banen. Utstillinga vil bli åpnet ganske umiddelbart for allmennheten, og det blir faste åpningstidspunkt, forteller Saltnes.
Turselskapene har allerede plottet inn Snefugl gård, og det er booket mange besøk fra mai og ut sommeren. Saltnes ønsker også å stille lokalene til disposisjon for lokalbefolkninga om de ønsker å ha møter der. Omvisning er også aktuelt når det arrangeres kurs på gården. Inge Haukvik som har samlet så mye om Prøysen, vil stille opp som guide.