Hanne Marion vokste opp i en tid da hennes samiske avstamning var et ikke-tema. For det første vokste hun ikke opp med den samiske kulturen, av ulike årsaker, men i tillegg visste hun faktisk ikke at faren var av samisk slekt før hun ble voksen.
–Da jeg vokste opp, var det en skam å være same. Jeg visste at morfar var same, men ikke at farmor var det, forteller hun.
Les også: Martin er rekruttlandslagets potet (For abonnenter)
Sterk historie
Morfaren mistet sin mor da han var svært liten, og faren, som var reindriftssame, klarte ikke å ta seg av alle de tre barna han hadde. Morfaren ble sendt til kysten som tjenestegutt.
–Han var bare liten, og han glemte språket sitt, forteller Hanne.
Les også: Blant de største i landet
Da han var 90 år traff han imidlertid en av sine brødre, som faren fikk i sitt andre ekteskap.
–Det var et sterkt møte. Min morfar snakket ikke samisk, og broren snakket ikke norsk. Så der sto de to brødrene, og snakket ikke samme språk, forteller Hanne.
Vil styrke språket
Den samiske historien er full av sterke historier om ulike menneskeskjebner, og også skjebnen til et helt folk, som ble regelrett tråkket på i sitt eget land.
Samisk språk eksisterte ikke i skolene, og selv de barna som vokste opp med samisk hjemme, måtte pent finne seg i å snakke norsk på skolen. I dag har samisk språk og kultur fått en helt annen status, og stadig flere velger å lære seg språket. Men ennå er det en lang vei å gå, mener Hanne.
–Jeg ønsker at det samiske språket skal bli bedre ivaretatt, og likestilles med nynorsk som sidemål i samiske områder, sier hun.
Det er nemlig ikke en selvfølge å få undervisning i samisk i dag heller, utenfor de samiske kjerneområdene. Noen skoler tilbyr det, mens andre ikke gjør det.
Vil lære mer
Hanne har heller ikke lært det samiske språket, men det har hun tenkt å gjøre noe med.
–Nå er jeg pensjonist, og til høsten skal jeg begynne med undervisning i samisk, smiler hun.
Hun gleder seg til et dypere dykk i sine røtter, og fryder seg over den historierike kulturen hun er en del av. En kultur hun for øvrig ikke fikk kontakt med før nylig, faktisk da hun flyttet fra Hammerfest til Kotsøy, for åtte år siden. De to samiske slektene hennes er store slekter: Sara på farssiden og Gaup på morssiden. I tillegg var mormoren kven.
Les også: Veien har ikke vært et krav
I dag betyr dette en tilhørighet for Hanne. Hun utøver en del samiske tradisjoner, som matlaging og noe håndverk, men hun vil gjerne lære mer.
–Interessen min for det samiske våknet først etter at jeg flyttet hit. Da fikk jeg kontakt med den samiske morsfamilien min. I fjor fikk jeg kontakt med den samiske farsfamilien, og det gir meg så mye, forteller hun.
Det handler delvis om å vite hvem man selv er, sier hun.
Ukelang samisk fest
Samenes nasjonaldag på mandag feiret Hanne i Tråante, eller Trondheim som det heter på norsk, med overflod av samisk kultur, festforestilling og en bedre middag. Resten av uka skal Hanne også kose seg under festivalen Tråante 2017, som er en feiring av 100-årsjubileet for samenes første landsmøte.
–Jeg er kjempestolt! Det blir stort fokus på det samiske, og det er veldig, veldig bra. Det er så bra med alle som er i byen og får vist frem sine håndverk, og mange som går i kofter. Trondheim kommune og Tråante 2017 har gjort et fantastisk arbeid! smiler Hanne.
Den samiske festuka varer til og med søndag.
