Trude Solem Heggdal og Johan Arvidsson hadde besøk av et vennepar og deres sønn hjemme på Støren da enhver forelders mareritt inntraff 16. mars i år.
For familien på fem har fysisk aktivitet av alle slag en sentral plass i livet, og i stua hadde de en hoppestrikk, eller en huske, festet til en krok i taket.
– Minstejenta vår på tre og et halvt år var veldig stolt av dette hoppestrikket og alle de akrobatiske øvelsene hun gjorde med hjelp av den. Hun var ivrig på å vise det fram, og denne søndagen var intet unntak, sier mor Trude til Trønderbladet.
Reagerte ikke på oppkast
Men - denne gangen så gikk det så innmari galt. Plutselig ga kroken etter og traff Tilde med en voldsom fart midt i hodet. Hun blødde kraftig, og de voksne gjorde sitt for å stoppe blødningen mens mor ringte AMK-sentralen. Da var klokken 14.53, ifølge telefonloggen.
Foreldrene forteller at det tok en del tid før ambulansen kom. Bilen fra Holtålen hadde problemer med å finne fram, til tross for at familien bor på en veiadresse i kommunens mest tettbebygde strøk i Støren sentrum.
– Det stusset vi litt over. Hvis de ikke finner fram her hvor vi har tydelige gateadresser som lett kan spores med GPS, hvordan er det da å finne fram på en plass som Budal? spør Arvidsson.
Da ambulansen ankom fortsatte jenta å blø, og ble ifølge foreldrene mer og mer apatisk og slapp.
– Hun ble likevel ikke skikkelig undersøkt. De tok en kjapp titt på såret, satte på en kompressbandasje og surret et par ganger rundt hodet. Selv ikke da hun begynte å kaste opp inne i ambulansen ble det slått alarm. Jeg ble bedt om å sette meg i båren inne i bilen, og de var mer opptatt av spenne oss skikkelig fast og overholde sikkerhetsreglene i ambulansen enn å komme seg raskt avgårde, sier mor.
Uvitende om nedlagt legevakt
Da kom også beskjeden om at de måtte bytte bil. Holtålen-ambulansen måtte tilbake for å dekke sitt område fordi Røros-ambulansen måtte rykke ut, og treåringen måtte vente til bilen fra Støren kom for å kjøre videre inn til byen.
– I mellomtiden spurte de om de ikke bare kunne kjøre oss ned på legevakta her på Støren, uvitende om at denne ble lagt ned fra nyttår. «Må vi virkelig til byen med dette?», hørte jeg dem si, sier Trude.
Avtalen med legevaktsentralen i Orkdal ble sagt opp fra 1. januar, og innbyggerne i Midtre Gauldal har nå ei lokal løsning på Støren fram til klokka 20.00 fire dager i uka, men blir henvist til Trondheim resten av døgnet når legekontoret er stengt.
Laveste prioritet
Da de først kom ut på veien ble det kjørt med grønn kode, noe som brukes i de minst akutte tilfellene, eller ved ren pasienttransport. Dette ble altså ikke sett på som en hastesak. Foreldrene, til tross for sin fortvilelse, valgte å stole på fagpersonellet uten å blande seg nevneverdig inn.
– Heller ikke da vi ankom sykehuset ble det satt inn akuttiltak. Vi måtte vente på gangen på akuttmottaket med gamle mennesker og bronkittpasienter, forklarer Trude.
Da samboeren Johan ankom like etter i bil, begynte han å banke på dører for å få fortgang. Barnet fortsatte å kaste opp, men først to timer etter at de først ringte ambulansen fikk de tilsyn av lege. Da gikk ting derimot veldig fort. Tilde ble straks sendt til røntgen og undersøkelse fra en kirurg. Hun ble så sendt videre på CT-scan, og derfra tok det ikke lang tid før det ble slått full alarm og Tilde ble sendt rett inn for operasjon.
– Vi forstod at dette var svært alvorlig da det plutselig sto fem-seks leger og diskuterte rundt oss, sier Johan.
– Vanskelig å forstå
Treåringen hadde et stygt brudd på kraniet. Biter av benet stakk to centimeter inn i hjernen, hun hadde hjerneblødning og hjernehinna var røket.
– Kroken hadde altså vært inni hjernen, og det kjørte de på grønt med til byen, sier mor frustrert.
– Det dreide seg altså ikke om et vanlig kutt, og for oss er det vanskelig å forstå hvordan ambulansepersonellet, som nå skal dekke opp for akuttbehovet i kommunen, kunne overse dette. Under operasjonen måtte de skjære ut en bit av kraniet på rundt 6-7 centimeter i diameter siden benet var så ødelagt. Det ble sydd 29 sting bare utvendig, opplyser Arvidsson.
Lammelse
Da Tilde våknet etter operasjonen var hun lammet på venstresida av kroppen. Både venstre arm og venstre fot var ubevegelig, men følelsen var der. Hun ble liggende en måned på sykehuset.
– Etter det har hun trent hver dag, både med ergoterapeut og fysioterapeut, for å få tilbake bevegeligheten. Og heldigvis - nå både går, sykler og løper hun, men mangler fremdeles en del styrke, og har fortsatt ikke den samme bevegeligheten i ankelen.
– Den er fortsatt litt slapp, men vi har berettiget håp om at dette etter hvert skal kunne trenes opp.
– Fortsatt trygt?
Foreldrene priser seg nå lykkelige over at det faktisk gikk så bra som det gikk, selv om de har hatt en tøff tid med mange bebreidende tanker etter ulykken.
– Hadde dette gått verre tror jeg ikke vi hadde maktet å stå fram. Vi føler derimot vi har en informasjonsplikt overfor alle som bor i Midtre Gauldal, sier Trude Heggdal.
Samboer Arvidsson lurer på om det virkelig er sant at ambulansepersonalet er så godt kvalifisert at de skal kunne ta vare på innbyggerne i de tidsrommene legetjenesten ikke er tilgjengelig i kommunen.
– Etter at legevaktordningen opphørte fra første januar, fikk vi høre at det fortsatt skulle være trygt å bo her. Men det vi nå har opplevd gjør at vi må reagere. Det hele hadde gått mye raskere hvis vi bare hadde kjørt selv, men vi valgte å stole på disse fagpersonene, selv om det sies at jo mer apatiske ungene er etter en slik hodeskade, jo mer kritisk er det, påpeker han.
– Hendelsesforløpet ble nøye forklart til de som kom på stedet. De prioriteringene som ble gjort av til sammen fire ambulansearbeidere stiller vi oss uforstående til. Vi synes de var lite nøye med å følge opp jenta, og virket mer opptatt av at vi skulle ha sikkerhetsseler i bilen. Skal man ta sjansen på å vente når man har en unge med hodeskade? Lammelsen kom av blødningen, så vi spør jo oss selv om utfallet ville vært mindre dramatisk hvis vi hadde kommet til lege tidligere. Vi mener dette absolutt er en skade der luftambulanse skulle blitt rekvirert.
Foreløpig frikjent
Per Christian Juvkam, fagdirektør i Ambulanse Midt-Norge, sier de har satt i gang en komplett gjennomgang av hendelsen, og vil foreløpig kun uttale seg på generelt grunnlag. Etter at han gjennom Trønderbladet ble gjort oppmerksom på saken, har han vært i kontakt med Trude Heggdal for å høre hva hun hadde å si.
– Graden av alvorlighet i denne saken er noe som er blitt kjent i ettertid, men når en person med hodeskade begynner å kaste opp, kan det for oss som har jobbet lenge med akuttmedisin være et tegn på at ting skjer inne i hjernen, sier han til Trønderbladet.
– Ambulansepersonalet er godt trent og dyktige på å håndtere alvorlige akutte symptomer, men da først og fremst handler det om å opprettholde livsviktige funksjoner. De har ikke omfattende utdanning i diagnostikk. I dette tilfellet ble jeg forklart at barnet hadde frie luftveier, god sirkulasjon, og at hun var våken. Det er mulig at hun viste tegn på apati, noe moren kanskje legger bedre merke til, men de livsviktige funksjonene var intakt. Sånn sett virker det som om de har gjort jobben sin, men det er viktig å påpeke at vi ikke har rukket å evaluere dette tilfellet fullt ut.
Kritisk til samarbeidet
Når det gjelder omleggingen av legevaktordninga i Midtre Gauldal og flere andre kommuner, sier Juvkam at dette er noe som har skjedd uten nødvendige analyser og forarbeid.
– Da Midtre Gauldal valgte å legge legevakta si til Trondheim, ble ikke ambulansetjenesten konsultert i forbindelse med endringen, sier han.
– Ambulansetjenesten er en viktig del av den lokale akuttberedskapen, men det er også fastlegen og legevakta. Dette dreier seg om samarbeid mellom kommunene og helseforetakene. Kommunene har ansvar for helsetjenestene, mens foretakene blant annet har ansvaret for ambulansetjenesten. Her har ikke samarbeidet vært godt nok.
Fagdirektøren har så langt ingen formening om det skulle ha blitt tatt grep tidligere ved dette tilfellet.
– I slike hendelser er det alltid noe å lære for alle involverte. Det skal vi som har ansvaret for ambulansetjenesten også selvsagt gjøre.
