Funn under utgravingene i veitraseen for ny E6 på Hovin har skapt stor glød hos arkeologer og historieinteresserte.

Graver og brente bein

Arkeolog Merete Moe Henriksen fra NTNU fortalte under medlemsmøtet til Melhus historielag at det er svært sjeldent det dukker opp funn fra bronsealderen i Norge. På Sandbrauta er det funnet flere graver hvorav en såkalt lasagne-grav som ikke er sett tidligere i Norge. Dessuten er det funnet brente bein hvorav noen kan stamme fra et ungt voksent individ, og en spenne som kan være fra år 1300 før Kristus. Dessuten har arkeologer funnet helleristninger, støpeform av kleberstein til produksjon av økser, fragment av ei øks samt det som kan være det første ovnsanlegget fra bronsealderen.

- Det kan virke rart å drive med støping på et gravfelt, men dette er en periode der religion sto sterkt, forklarer Moe Henriksen.

"Lasagne-grava" kan ha blitt til ved at det ved hver gravlegging ble lagt på ei helle, tror arkeologene. Moe Henriksen forteller at uttrykket lasagne-grav ikke er et faglig uttrykk, men en betegnelse hun har brukt for å forklare hvordan grava så ut. Hele grava er tatt med til et laboratorium på NTNU for gransking. Bein som er funnet under utgravingene skal sendes inn til C14-analyse og muligens DNA-analyse for å finne alder og kjønn på gravlagte. En osteolog har opplyst at noen av beina kan være fra et ungt voksen individ. Arkeologene tror at en velstående person er blitt gravlagt på Hovin for over 3000 år siden.

Oppsiktsvekkende

– Funnene har vakt stor oppmerksomhet rundt om i Norge, og dette setter Melhus på kartet, sier Moe Henriksen.

Vanligvis har bronsealderen for Norges del vært betraktes som en parentes ifølge historiker og rektor Ronald Nygård. Bronsealderen var i perioden omtrent 1700–500 år før Kristus. På Sandbrauta kan smeden ha vært i sving på samme sted som folk var gravlagte.

Raset

Et ras kan ha forårsaket at arkeologer har kunnet gjøre viktige funn under utgravingene på Sandbrauta på Hovin. På oppdrag for Nye Veier har arkeologer undersøkt Skjerdingstad, Øya på Kvål, Øver-Kvål, Evjengrenda og Sandbrauta. Henriksen Moe fortalte at det var forventninger om å gjøre funn på Hovin på grunn av at helleristningene i nærheten. På Foss der det skal foretas utgravinger i tida framover, er det funnet både helleristninger og en høvdinggrav.

Da arkeologer gikk i gang på Sandbrauta, oppdaget de at det var et 2–3 meter tykt leirelag.

– Det er veldig sjeldent at vi undersøker områder med så tykt leirelag, fortalte Moe Henriksen.

30.000 kubikkmeter masse skulle flyttes på. Masser er flyttet til et grustak og blir så lagt tilbake igjen etter utgravinga. I første omgang trodde arkeologene at leirlaget skyldtes Gauldalsraset (Kvasshyllraset) som regnes som Norges største naturkatastrofe med 550 omkomne. Imidlertid er det antatt at Gauldalsraset hadde tyntflytende masser, mens raslaget på Hovin ikke så ut til å ha det. Gauldalsraset gikk i 1345.

– Vi tror at mesteparten av leira kommer fra ei rasgrop like ved, og at massene kan være fra et ras i bronsealderen eller litt senere, forteller Moe Henriksen.

Runde steiner

Arkeologer har funnet en haug med runde steiner av samme type som en ser i Gaula, og Moe Henriksen fortalte at det foregikk juks i bronsealderen ved at det ble lagt opp en jorddynge og så lagt stein oppå. Hensikten var å gi inntrykk av en stor gravhaug.

Nye utgravinger

NTNU skal fortsette utgravinger på Sandbrauta på Hovin, og Moe Henriksen opplyser at utgravingene starter 7. mai. Det blir også utgravinger langs E6-strekninga Gyllan-Røskaft.

- Vi tror at det kan ligge flere graver i området. Det er også blitt funnet store kokegroper. Det kan også være at vi finner spor etter steinaldermenneskene som levde der, sier Moe Henriksen.

Utgravingene som er planlagt på Foss, kan kaste mer lys over aktiviteten i bronsealderen håper arkeologene.

- Vi håper å få til ei utstilling av det som er funnet, forteller Moe Henriksen.