Det kan være ulik praksis med slått av gras på kirkegårdene. Frank Rhemi Ovesen reagerer på at flere gravsteiner ved Melhus kirkegård ser veldig nedvokst ut. Ovesen bor på Roa på Hadeland, men besøker kirkegården cirka én gang i måneden. Her er farmor og farfar gravlagt, og flere i nær familie.
– Det ser ikke bra ut i det hele tatt. Noen gravstøtter er borte i graset, og det er nesten sånn at man må ta med plenklipperen for i det hele tatt å finne grava, sier Ovesen.
Han forteller det er lite motiverende å pynte gravstedet når det er så uflidd rundt. Det gjør også noe med opplevelsen av å gå på kirkegården, mener han. Ovesen har også besteforeldre gravlagt ved kirkegården på Horg, og her er det en fryd for øyet hele sommeren, hevder han.
– Kantklipper trengs
– Hvilke forventninger har du til grasklippinga?
– Jeg mener det må bli slått inntil gravstøttene, og mellom. Noen steder står gravsteinene så tett at det kanskje ikke er mulig å komme mellom med plenklipper, men da bør det brukes kantklipper, sier Frank Rhemi Ovesen.
Denne uka sendte han brev til Asbjørn Buklev, leder i Melhus kirkelige fellesråd.
Trønderbladet kontaktet Buklev før han rakk å gi svar til Ovesen.
– Jeg har inntrykk av at kirkegården på Melhus er godt stelt. Når det gjelder ansvaret for å slå gras inntil gravsteinene så mener jeg det er festeren sitt ansvar, men jeg kjenner ikke regelverket veldig godt, sier Asbjørn Buklev.
– Bør det være forskjellig praksis ved de ulike kirkegårdene i kommunen?
– Folk skal ha en god opplevelse av å besøke alle kirkegårdene, og hva som kan være forskjellig tør jeg ikke si noe om, sier Buklev.
Kirkeverge Kurt Rylandsholm var ikke tilgjengelig for kommentar torsdag og fredag.
Klar ansvarsfordeling
Kirketjener Leif Idar Skei forsterker inntrykket av at fjerning av grasvekst inntil gravsteinene er hver enkelt sitt ansvar.
– Det har hendt at vi har brukt kantklipperen og slått inntil gravsteinene. Men dette krever at vi har kapasitet. Vi er opptatt av at det skal se fint ut på kirkegården, men å fjerne gras inntil gravsteinene er festeren sitt ansvar, og de som steller gravene, sier Leif Idar Skei ved kirkegården på Melhus.
– Når begynner og slutter dette ansvaret, for eksempel der gravsteinene står tett, med en halvmeters mellomrom?
– Det har hendt at pårørende har anmodet om flere gravsteiner på et gravsted. Da får det bli den enkeltes ansvar, når vi ikke kommer mellom med klipperen, sier Skei.
Følelsesladet
Han opplever også at noen setter vaser og blomsterkrukker bak gravsteinene. Dette er ikke tillatt, og gjør det vanskelig med slått inntil steinene, mener Skei.
Han sier også at det er sterke følelser knyttet til gravsteder, og at det kan være utfordrende å gjøre arbeid på kirkegården, fordi noen kan oppleve at kirkegårdsarbeiderne tar seg til rette på noe som er privat.
– Visne barkranser som ble hengende til ut i mai ble tidligere fjernet under dugnader på kirkegården. Men vi fikk reaksjoner på dette, og endret praksis. Også kranser i forbindelse med begravelser ble fjernet når de var visnet ned. Men noen sa til meg at det ikke var mitt ansvar å vurdere når kransen var vissen. Og slike reaksjoner forstår jeg. Noen støter jeg med å fjerne kransen, og noen støter jeg med ikke å fjerne den. Vi opererer i et område hvor arbeidet vi gjør møter følelser. Da er det viktig for oss å vise respekt, sier Leif Idar Skei.
