Anne Sørtømme mener noe må gjøres, dersom vi skal klare å ta vare på kulturlandskapet. På Nordgarden Sørtømme har de startet et beiteryddingsprosjekt som skal strekke seg over en periode på seks år. 50 dekar gammelt kulturlandskap skal gjenåpnes, og bli til beitemark igjen.
- Min far la ned drifta i 2001. Vi har drevet på i mange generasjoner, min familie har vært her siden 1785. Min far hadde melkekyr, men den drifta ble lagt ned da han pensjonerte seg. Det medførte at beitetrykket ble enda mindre, sier Anne Sørtømme fra Hovin.
Tok over gården
Sørtømme forklarer at de har leid ut jorda etter at det ble slutt på melkeproduksjonen på gården, men likevel ble det totale beitetrykket lavere, og løvskogen har spist seg mer og mer innpå. Odelsjenta tok over gården da hun var relativt ung, i dag peker hun på at mye av kulturlandskapet i stor grad har forsvunnet, og at noe må gjøres.
- Siden i fjor har jeg forpaktet bort både driftsbygninger og innmarka til en nabo. Han driver med sau, og var interessert i å utvide beitet. Han så at det var potensial for enda mer beite, hvis vi fikk ryddet skogen, forteller Sørtømme.
Støtte til prosjektet
Potensialet for å skaffe enda mer beite medførte at de to undersøkte om det gikk an til å få støtte for å bevare landskapet. Sørtømme fant ut at det fantes tilskuddsordninger, såkalte SMIL-midler som forvaltes av kommunene, men at midlene opprinnelig kommer fra fylket.
- Vi har hatt befaring med en landbruksrådgiver som var veldig positiv. Da ble jeg også veldig gira, sier Sørtømme.
Kortvarig glede
Odelsjenta kommenterer at «alle» snakker om kulturlandskapet som gror igjen. Hun synes det høres bra ut med en nasjonal dugnad, men sier at det vil være en kortvarig glede.
- Til syvende og sist, så er det beitedyrene som holder marka åpent. Man kan rydde så mye kulturlandskap man bare vill, men det er en kortvarig glede hvis det ikke blir vedlikeholdt av dyra. Men det tror jeg ikke det er så mange som reflekterer over, kommenterer hun.
Krevende arbeid
Sørtømme opplyser at det er en kjempejobb å rydde skog. Hun forklarer at det er svært tidkrevende, samtidig er det både fysisk krevende og kostbart. Det er flere utgifter ved bruk av traktor og motorsag, og av og til er det ting som kan gå i stykker, og hun poengterer at jobben kan oppleves nytteløst.
– Så fort du hugger ned et tre, så blir det jo bare verre. Det kommer ti nye skudd med en gang, sier Sørtømme.
Hun kommenterer at det kan bli et kombinasjonsbeite ved Nordgarden på Hovin i tida som kommer. Det betyr at det både vil være storfe og småfe.
– Det blir luksus i denne sammenhengen. Kyr og sau beiter litt forskjellig, så det gjør susen for å vedlikeholde de arealene som blir ryddet, sier hun.
- Umulig uten dyra
Sørtømme konstaterer at det er umulig å kunne bevare kulturlandskapet uten at vi har dyr som ferdes. Hun erkjenner at vi straks kommer over til et annet stort tema, og stiller seg spørrende til om vi skal tenke kvantitet eller kvalitet, og store eller små enheter, eller om vi kan ha to tanker i hodet samtidig. Sørtømme poengterer videre at konsekvensen av å ikke utnytte små bruk fører til at beitedyrene i bygder- og grender vil forsvinne.
- Eiendomsstrukturene i Norge, med relativt små eiendommer blir også en utfordring for dem som ønsker å satse. Flere og flere har måttet basere seg på leiejord, og det skaper ikke den forutsigbarheten som en driver nok ønsker seg. Vi skal tenke litt på hvordan produksjonsmidler styres og kanaliseres, kommenterer Sørtømme.
«Gammelt nytt»
Sørtømme poengterer at dilemmaet ikke er en brannfakkel, i og med at dette er gammelt nytt. Hun legger til at kulturlandskap er noe med høyt fokus, og at det er noe som allmennheten er opptatt av.
- Det er ikke bare vi som har gård eller driver med dyr som bryr seg om dette, sier hun.