Tirsdag tenner bønder over hele landet bål, i protest mot regjeringens nye jordbruksmelding. De mener den fører norsk matproduksjon i feil retning.

–I forrige jordbruksmelding var det en målsetting at norsk matproduksjon skulle økes med tjue prosent, at selvforsyningen skulle økes, og at det skal være landbruk over hele landet. Dette er ikke nevnt i den nye meldinga. I den er målsetninga kostnadseffektiv matproduksjon, og det reagerer Bondelaget på, sier leder for Melhus Bondelag, Jorid Jagtøyen.

Les også: Vil bli motrøst til nordtrønderne

Fjerner mottaksplikt

Helt konkret sier meldingen blant annet at avløsertilskuddet skal fjernes, det skal også tilskudd til tidligpensjon og tilskudd til utmarksbeite, og i tillegg ønskes mottaksplikt på korn, epler, poteter, ti grønnsakstyper, egg og geitemelk bort.

Dagens markedsbalansering innebærer at samvirkeselskapet Norske Felleskjøp har plikt til å ta imot korn, og ansvar for å sikre avsetningen fra alle landets kornbønder, store som små, nært eller fjernt, til de prisene som blir avtalt i jordbruksoppgjørene.

Felleskjøpene skal sørge for at det ikke blir ubalanse mellom produksjon og etterspørsel.

Les også: Hver fjerde bedrift i Melhus er innen landbruk

Regjeringen skriver i stortingsmeldingen at de ønsker å avvikle markedsbalanseringen i kornsektoren, men la det statlige Landbruksdirektoratet overta noen av virkemidlene.

Tidligere i januar gikk imidlertid Høyres landbrukspolitiker Ingunn Foss ut, og sa at de etter innspill fra kornsektoren har innsett at dette punktet antageligvis ikke skal endres fra dagens ordning.

Kan få store konsekvenser

–I dag er det sånn at uansett hvor du bor i landet, så får du levert både korn og melk. Dette forslaget vil føre til en større risiko og usikkerhet for bonden, når man ikke lenger kan vite at man får levert produktene sine. Det vil også kunne føre til regionale prisforskjeller, sier Jagtøyen.

I ytterste konsekvens kan det også bety at enkelte typer matvareproduksjon må legges ned i desentrale strøk.

–For geitemelk er dette allerede varslet, sier Jagtøyen.

Bondelaget mener derfor at det Regjeringen kaller kostnadseffektiv matproduksjon, i realiteten er en sentralisering av landbruket.

Les også: Oppgitt over gårdspriser

Fremskrittspartiet ønsker heller ikke å ha noen jordbruksavtale, og vil gå bort fra forhandlingene med bøndene om våren.

–Det er et angrep på den norske landbruksmodellen, som består av fire punkter: markedsregulering, importvern, samvirke og jordbruksavtalen. Alle statsansatte forhandler med staten om lønn, påpeker Jagtøyen.

Varsler om fare

Høringsfristen på den nye jordbruksmeldingen, som ble lagt ut den 9. desember, er satt til 24. februar. Den skal så behandles i næringskomiteen 26. februar, og på Stortinget den 8. mars.

Norges Bondelag oppfordrer alle lokallag til å tenne bål, for å markere sin motstand og skepsis.

Handlingen er symbolsk, sier Jagtøyen.

–Å tenne bål er et gammelt varsel om fare.

På Melhus går Hølonda og Melhus Bondelag sammen utenfor Melhus rådhus klokka 15.00 for å markere, og ordføreren kommer klokka 15.45 for å høre på deres appell. Singsås og Støren, Budal og Soknedal Bondelag tenner bål utenfor Støren rådhus.