Håvard Brodal og Lillian Voll ble årets vinnere av kjerringbæringa, og Gudrunhuletrimmen ble arrangert for 35. gang søndag 17. juni.

- Mange store og små hadde tatt turen til Gudrunhulen. Mange gikk fra Øvre Langland, andre fra Trongan. Temperaturen lå på 16 - 17 grader og det var overskyet, men det var perfekt turvær når en skal gå 5 kilometer opp til Gudrunhulen, rapporterer Ina Raaen Grendstad. Hun har også historien om Gudrun, hølet i Flå og taterjakta:

Lille Gudrun var 6 år da hun plutselig forsvant under en lek ved heimen sin i Oslo i året 1907. Politiet satte i gang leteaksjon, men var helt uten spor å gå etter.

I Singsås bodde Johan Fløttum, "Fløttumsguten”. Han ble i sitt korte liv så viden kjent for sine overnaturlige evner at han fikk brev helt fra Australia påskrevet: Johan Fløttum, Europa.

Da Gudrun forsvant, var Johan 14 år og allerede landskjent. Han ble kontaktet og ”så” at et fantefølge hadde tatt Gudrun med seg, reist nordover til Trøndelag og havnet i Flå.

Det hadde akkurat da faret et fantefølge over Hølonda, i følget var det ei lita jente. Og da var det at noen ellers sindige hølondinger sammen med noen flere satte seg i spissen for ei jakt som for ettertida fortoner seg som ei merkelig hendelse. Deltakerne i jakta etablerte hovedkvarter på Ner-Langland, hvor Fløttumsguten satt på kammersloftet og ”så” fantefølget i en hule i Hørvåsen, visstnok et tidligere bjørnehi.

Seks-sju karer som var vant med minering ble leid til å sprenge ut fjellet for å få fantefølget ut. Lederne for jakta så nok alvoret i å begynne å skyte når det, som de trodde, oppholdt seg folk inne i fjellet, og det ble holdt andakt forut.

Arbeidet pågikk i flere uker. Telefon var lagt fra Ner-Langland til Hørvåsen, og det ble etter hvert en sterk sti fra bygda dit opp. For det var valfart av folk fra Trondheim og mer langveis fra for å sjå, menn og kvinner, unge og gamle, helt fra Storelvdal i sør, og fra Rindal og Surna. To bynesinger, nettopp hjemkommet fra Amerika, kom ridende på hver sin hest, kledd som cowboys. Dette var jo før bilenes tid.

På Langlandgårdene var det sterk pågang om mat og kaffe for alt folket, og mange forespørsler om hendelsesforløpet og om vei til åstedet. Man ble vel litt lei og ga uttrykk for skepsis, ikke hadde man sett fantefølget og ikke trodde man noe på dette. Det var eller en god del annet å tenke på for folk inni bygda akkurat da. Storflommen hadde nettopp vært, det var fremdeles mye regnrusk, bruene nedover Kaldvelldalen var revet bort og sagbrukene ramponert.

Etter flere uker med skyting og minering dag og natt måtte karene i Hørvåsen til slutt konstatere at det ikke fantes folk inne i fjellet og at Fløttumsguten denne gangen likevel hadde tatt feil.Letingen etter lille Gudrun i Flå foregikk i 1907. Verken før eller senere har bygda Flå til de grader vært i begivenhetens sentrum. Enkelte omtaler hendelsen som 1900-tallets største tragikomedie.

Sjokomedaljer

- Trimavdelingen hadde en natursti til barna som fulgte ruten opp til toppen til hula. Dette var en veldig fin motivasjon for barna. Alle som hadde deltatt i naturstien fikk en gullmedalje av sjokolade!  Mange hadde gjørme nesten opp til knærne, men var like blide da de var framme.  Vel oppe ble det servering av kaffe og saft som tre staute karer hadde ordnet med fra tidlig morgen, forteller Ina Raaen Grendstad.

Etter en liten pust i bakken var det tid for årets lokale kjerringbæring. «Bare» 4 par sto på startstreken, men med knall og fall før og etter startskuddet var gått, fikk alle sammen seg en god latter. I år gikk vandretrollet til ham som for anledningen hadde lånt seg ei «kjærring».

Det ble spilt opp til sang, og høle oppi Flå og Taterjakta i Flå høsten 1907 ble sunget med Berit Bolland i spissen. To stk hadde bursdag denne dagen så alle sammen sang bursdagssangen.

Noen gikk samme vei ned som opp mens noen gikk nordsiden ned tilbake til startspunktet.

- Undertegnede vil takke alle sammen får en kjempe fin tur og håper å se alle sammen til neste års Gudrunhuletrim, avslutter Ina Raaen Grendstad.