Han forvalter litt av en arv, Per Bjørn Foros, etter sin onkel Per Foros. Som ble kalt Redaktøren. Som også var forfatter. Politiker. Journalist. Håndverker. Helseprof. Og en aldri så liten særing. Sagt med vidd og en kjærlig stemme av Foros’ nevø.

Per Foros satte i gang med å bygge huset i 1947. Åtte år senere, da han var 70 år, flyttet han inn. Alt innboet i huset hadde han snekret selv. Nå er det satt i stand igjen, etter mange års arbeid.

Les også: Mer støtte til stampjordhuset

Binder seg under trykk

Et stampjordhus er bygd av jordtypen podsoll, som ble stampet i forskaling. Jordpartiklene binder seg sammen under trykk. Det er stampingnen som gjør dette, det brukes ikke noe vann under denne operasjonen. Det var en måte å bygge på i perioder med mangel på tradisjonelle byggematerialer, og Foros ville vise at denne type hus var en god måte å bygge på.

Veggene er 40 centimeter tykke, vinduskarmene er skikkelig dype. Huset på Liland er et av få som står i Norge i dag.

– Det tar tid å varme opp, men varmen henger lenge i. Det må bo folk i dette huset, sa Per Bjørn Foros.

Han ønsket alle velkomne til åpningen, og fortalte mang en artig historie om sin onkel. Egeninnsatsen er på nærmere 1000 arbeidstimer selv, 350 timer er gjort på dugnad. Over mange år

– Det er monument over hardt arbeid og et nøysomt liv, sa Foros.

Les: 20 000 til unikt stampjorhus

Midt blant de store

Onkelen, kalt «Redaktøren», var et fascinerende menneske. Født som en av sju søsken på en av de siste husmannsplassene i Singsås. I Forosen, der Fora renner ut i Gaula i 1885. Han døde 1979, hele 94 år gammel. Han ble tidlig politisk engasjert, og havnet sammen med de virkelig store i Arbeiderpartiet da han gikk på journalistkurs i regi av partiet. I kullet gikk også Einar Gerhardsen, Martin Tranmæl. Willy Brandt var husgjest hjemme i Singsås. Og han var nær venn med Johan Falkberget. Han ble redaktør for den svært så røde Arbeidets rett, og skrev også for Fjell-Ljom.

– Han var sær på så mange vis, fortalte Per Bjørn Foros.

Han var en helseprofet. Vegetarianer i en tid der det var heller uvanlig. Han drev med faste og det man må kalle yogalignende øvelser.

– Han så aldri TV og fordømte sukkeret, fortalte Foros.

Og han var en multikunstner. Bygget huset selv, og alle møblene. Skrev dikt. Og biografien «Fløttumsgutten», om den synske Johan Fløttum fra Singsås. Og han var en skarp samfunnsdebattant gjennom hele livet.

Og sprek til det siste. Da han var 81 år reiste han tilbake til USA, hvor han også hadde vært i sine ungdoms år. Her ble han arrestert ved St. Olavs College i Minnesota.

– Han var jo nudist, da. Og han drev og sto på hodet der, naken, humret Per Bjørn Foros til et like skrattende publikum.

Stort arbeid

Sammen med sine søskenbarn, tok Per Bjørn over huset da onkelen døde i 1979, Det ble etter hvert klart for ham at huset trengte en ordentlig oppussing. De har fått støtte av Norsk kulturminnefond, og stiftelsen UNI har gitt støtte til arbeidet, samt Haltdalen sparebank. Fylkesantikvaren besøkte stedet i 2012, og betegnet det som unikt.

En enormt stor jobb er lagt ned, på alt fra rydding av skog på tomta, nytt tak, drenering, maling og tjærebreing, nye gulvåser. Og stamping og av jord, for å fylle inn sprekker i veggene, både ut- og innvendig. Arbeidet er godt utført.

– Her er absolutt alt på stell, sa kontorsjef Einar Engen fra Kulturminnefondet på Røros.

Foros har fått mye og god hjelp av Johanna Henriksson, som driver firmaet Bygningskultur på Røros. Og han trakk fram sambygdinger og naboene, som har stilt opp med alt fra arbeidskraft, til mat, rundvask og ikke minst; en kaffekopp og vennskap.

I dag står huset igjen som et vitne om hardt arbeid og nøysomhet. Per Bjørn Foros ønsker at huset skal være i bruk. Han ser for seg at det kan leies ut til lag, foreninger og kommunen. Kanskje kan det bli en skrivestue? Men først og fremst skal bygda bruke og ha eierskap til huset.

FULLT HUS: Det var fullt i stampjordhuset på Liland i Forbygda, da det var offisiell åpning. Foto: Marthe Eid
BYGD AV JORD: Per Foros bygde stampjordhuset på Liland i årene mellom 1947 og 1955. Det er bygd av helt vanlig jord, som er stampet. Da bindes jordpartiklene seg sammen, og huset er veldig solid. Det er er et av få slike hus som står igjen i Norge i dag. Under oppussingen er samme teknikk så klart brukt. Foto: Marthe Eid