En gresshoppesanger sitter nemlig nå og synger på Brannåsen i Kvål. Den er Melhus' første og Trøndelags 18. rapporterte gresshoppesanger. Det er med andre ingen vanlig fugl dette heller. Her gjelder nok også at den nok har besøkt oss oftere, men de fleste blir nok ikke funnet. Stor takk går her til Randi og Magnar Stokke som ringte meg og faktisk fortalte at de hadde en gresshoppesanger utenfor huset. Folkens, følg med, lytt etter rare lyder der dere bor, og ikke vær redd for å ta kontakt.

Bærer navnet med rette

Man kan si at den bærer navnet med rette, gresshoppesangeren. Selv om den også kan synge litt på dagtid, synger den mest aktivt om natta, og lyden minner om en gresshoppe. Lyden er en jevn surring, og har ikke de samme svingningene som elvesangeren har. Fuglen kan sitte helt stille og synge i lange tider, gjerne flere minutter sammenhengende. Det kan ofte høres ut som at styrken varierer en del, men dette skyldes ofte at den dreier på hodet når den synger. Vi kan tenke oss et par grunner til dette.

Søker make

Husk at årsaken til at hannene synger, i fugleverdenen er det faktisk slik at det hos de fleste arter bare er hannene som gjør det, er at de søker en make. Gresshoppesangeren sitter der med sine nattlige konserter i håp om at den skal fange oppmerksomheten til en hunn, og da må den jo sende mest mulig lyd i flere retninger. Kanskje vender den nebbet oppover i håp om at en hunn skal være på vei i lufta over, og kanskje synger den mest aktivt om nettene på grunn av at det er da disse artene trekker, dvs. flytter på seg, og således kan finnes i lufta over dem. Teknikken med å spille lyd om natta for å trekke til seg overflygende arter benyttes for øvrig ofte på høsten av fuglefolk for å trekke til seg sjeldenheter, noe som flere ganger har vært en suksess blant annet på Sula.

En annen fordel med å vri på hodet kan kanskje være at den da kan følge mer med på det som skjer rundt seg. Når jeg forsøkte å få sett den, flyttet den seg iallfall raskt vaktsom slik at den ble skjult igjen. Selv om den sitter godt skjult, kan den være nokså utsatt, for eksempel for spurvehauk når den sitter slik og synger. Da vil nok også det å synge om natta være en fordel, da spurvehauken jakter mer på dagtid.

Gresshoppesangeren er litt mindre enn ei kjøttmeis, har ganske lange bein, er stort sett brunaktig, med litt mørke flekker på oversiden, og litt lysere, ustreket underside. Vi ser også antydning til ei lysere overøyestripe. Et kjennetegne er også lange, diffuse mørke lengdeflekker på undersiden av stjerten.

Selv om det hadde vært morsomt om hannen på Kvål hadde lyktes med sine strabaser for å finne seg en make, er det nok dessverre lite trolig at det vil skje. Men, hvem vet?

Eirik Spets

HOLDER SEG SKJULT: Gresshoppesanger kan ofte sitte delvis åpent i noen plantevekster eller i et bringebærkratt og synge, men kan også sitt nokså skjult. Fuglen på Kvål viste seg ikke å være spesielt enkel å få sett, og ikke minst fotografert. Den sitter i et tett lite oretre, og flytter gjerne litt på seg slik at den sitter skjult bak noen bladet eller grener. Det var viktig å se fuglen for å kunne utelukke stripesanger, som har en meget lik sang. Bildet viser ustreket underside, dvs. gresshoppesanger.