De første enslige mindreårige flyktningene har kommet til Melhus, og dette er afghanske gutter som har fortalt at de har reist alene fra Afghanistan og til Norge. Før de kom til Melhus, var de på et norsk omsorgssenter, forteller enhetsleder Erlend Flatås Abusland.
Bofellesskap
Fire gutter i alderen 13–15 år skal bo i et bofellesskap på Søberg, og bofellesskapet er i den tidligere prosteboligen. De to første har kommet, mens to kommer senere. En 17-åring er tidligere blitt bosatt i Melhus.
– De går på vanlig ungdomsskole i Melhus, og de er interessert i å lære og trives. Guttene startet på skole og fotball med en gang de kom til Melhus, sier Abusland.
I bofellesskapet har guttene voksne rundt seg døgnet rundt, og Abusland forteller at de voksne skal hjelpe dem med å bli selvstendige. Ingen av guttene har søkt om familiegjenforening ifølge Abusland.
– Det merkes at Melhus er vant til å ta imot flyktninger, slår virksomhetsleder Ellen Hoff Johansen fast.
Får færre flyktninger
Melhus kommunestyre har sagt ja til mottak av seks enslige mindreårige flyktninger. Som følge av redusert flyktningestrøm til Norge, kom det ingen enslige mindreårige flyktninger til Melhus i fjor, og i år kommer det fem i stedet for seks.
Les også: Om kommunestyrets vedtak
Vedtaket om å gi Melhus én færre, kom fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etter at kommunen hadde ansatt personer som skulle jobbe i bofellesskapet og som skulle følge opp de seks. Virksomhetsleder Johansen har tatt opp med IMDi at Melhus får tilskudd for en færre enn budsjettert for, og IMDi ga ifølge Johansen tilbakemelding om at de ikke kunne gjøre noe med det siden det ikke var flere enslige mindreårige flyktninger som skulle bosettes. Melhus har ifølge Johansen, fått 25 flyktninger og av disse er 13 kommet som følge av familiegjenforening. Opprinnelig vedtok Melhus å ta imot 39 flyktninger i år.
Dette venter flyktningene når de kommer til Melhus
Om statens rolle
Stortingskandidat Geirmund Lykke (KrF) besøkte Melhus sist fredag, og komitéleder Anna Lina Mørreaunet Holm (KrF) tok med Lykke til Melhus voksenopplæring, Melhus arbeidssenter, bofellesskapet for enslige mindreårige flyktninger og Idrettsveien bofellesskap.
– Det er samme utfordring i Trondheim også der jeg er lokalpolitiker. Trondheim kommune var imøtekommende, og skaffet boliger og ansatte. Så kom det ikke antall ungdommer som var forespeilet. Regjeringa har ikke lagt inn kompensasjon, og min oppfordring er at regjeringa gjør det. Hvis staten ikke betaler, kan det skje at kommune etter kommune sier at staten må ta ansvar når 5000 flyktninger banker på døra. Det er definitivt i statens interesse å gjøre opp for de utgiftene kommunene har hatt, sier Lykke.
Oppslutning om tog og taler
Lykke synes det er positivt at Melhus jobber for å få flyktninger raskt ut i utdanning eller arbeid.
Klesplagg har vært et tema når det gjelder innvandrere.
- Hva mener du om hijab?
- Hvordan ønsker jeg å bli mottatt om jeg flytter til Spania eller Madagaskar? Jeg vil selv bestemme hvordan jeg er kledd. Da må vi godta dem som kommer til Norge. Jeg har respekt for religiøs tilhørighet. Hvis det legger føring for klesdrakt og smykker, hører det til trosdimensjonen. Ansiktsdekkende klesplagg er en utfordring i det offentlige rom. Det å vise ansikt, er å vise vilje til kommunikasjon. Hijab er helt greit, sier Lykke.
Lykke mener at siden vi godtar at norske kvinner går med hodeplagg som en del av bunaden, må vi også godta at flyktninger går med hodeplagg.