– Før bodde eldre på sykehjem, nå bor de hjemme, sier kjøkkensjef Kaare Qvenild på Buen omsorgssenter.

Stadig yngre

Kjøkkensjefen opplever at stadig flere munner skal mettes, og at mottakere av maten fra institusjonskjøkkenet blir stadig yngre. Ikke bare brukerne av de 50 plassene på Buen omsorgssenter skal ha mat opptil flere ganger om dagen – mat skal også lages til hjemmeboende, til den populære bygdakafeen på Buen og til dem som bestiller enten det er Elvebakken barnehage eller cateringmat. Kjøkkenet på Buen har seks årsverk.

– I snitt leverer vi her på Buen ut 60 porsjoner med mat til hjemmeboende, og dette kjøres ut av Frivilligsentralen og av hjemmetjenesten. Horg omsorgssenter leverer ut 50 porsjoner daglig og Hølonda omsorgssenter 10–12 porsjoner. Middagen består av varm mat, og det er enten suppe eller dessert. Mottakerne får oversikt over menyen uka før, og kan avbestille eller bestille alternativ mat. Dessuten leverer vi mat til personer som er kommer fra sykehus, og som trenger assistanse.

Veiledning

For å forberede seg på at stadig flere eldre skal bo hjemme til de er 100 år og at nye grupper kan få tilbud om hjemkjørt mat, er det planer om å ansette en person som kan dra hjem til folk og gi veiledning om ernæring. Personen skal være felles for de tre institusjonskjøkkenene, opplyser Qvenild. En annen aktuell oppgave vil være å utvikle meny for mottakere som ikke er etnisk norske og for yngre brukere.

Maten skal være ernæringsmessig riktig, og Qvenild forteller at det kan være behov for å tilsette næringsstoffer i maten til småspiste. Ett annet moment kjøkkensjefen er opptatt av, er hvilken rolle maten kan spille.

Sosial arena

– Den sosiale arenaen rundt maten er viktig, og erfaringa er at når folk spiser sammen, fortærer folk mer og maten smaker bedre. I framtida håper jeg at vi kan utvide kafédrifta som en sosial arena for hjemmeboende, og at vi kan tilby folk skyss slik at de kommer seg hit. Når folk flytter i leiligheter, er det viktig at det blir tenkt på at det er en felles arena i bygget slik at folk kan spise sammen, sier Qvenild.

Bygdakafeen fikk pepper av daværende Vertshuset Høvdingen som mente at prisene på bygdakafeen var for lave. Hver dag er grupper av spesielt menn, innom for å spise og slå av en prat.

– Drifta av kjøkkenet og kafeen er ikke subsidiert av kommunebudsjettet, og skal bære seg selv. For catering kjører vi markedspriser. Da vi utvidet Buen i 2013, økte det salget i bygdakafeen kraftig og det er blitt flere brukere. Alle lag av folket bruker Buen. Om du er frisk eller syk, er du velkommen til å komme hit for å spise, forklarer Qvenild.

Bygdakafeen har millionomsetning, og Qvenild vil ikke si nøyaktig hvor stor den er. Kafeen er åpen alle dagene i uka fra 09 til 15, og Qvenild mener det ikke er kundegrunnlag for å ha middagsservering på ettermiddagen fordi det vil betinge flere ansatte. Middagsmaten til hjemmeboende kjøres ut klokka 13.

Flere stikker regelmessig innom kafeen, og en av dem er Jan Horg. han forteller at ei gruppe møtes til kaffeselskap fra morgenen av to-tre ganger i uka.

- Kaffen klokka 09 er blitt en knagg å henge på for at en står opp om morgenen. Som regel spiser jeg middag her også, og ikke minst for å få spist fisk. Det er en enorm forskjell på å spise middag elene eller om en er flere. Betjeninga her er veldig grei og blid, og de gjør sitt beste. Minuset er de akustiske forholdene her. De fleste som møter her, hører dårlig, sier Horg.

Bente Tevik Hagen, Petter Kvernemo, Silje Pedersborg, Siri Stølan og Sondre Laugsand jobber på kjøkkenet, og de lager alt fra kaffemat til middag. Foto: Gunn Heidi Nakrem
2-3 ganger i uka møtes Leif Tokstad, Leif Grønning, Harald Rønning og Jan Horg til en morgenprat over kaffekoppen, og Horg forteller at han ofte spiser middag på kafeen fordi det er triveligere å spise sammen med noen enn å være alene. Foto: Gunn Heidi Nakrem