- Leira blir til kvikkleire

Arvid Hammeren har flere spørsmål som han vil stille veibyggerne i Melhus.

Hvorfor ble hovedtransportåren lagt nærmest parallelt med gamle E6 og som et tillegg til denne?spør Arvid Hammeren i et brev til Melhus kommune. Her arbeider anleggsmaskiner jobber på den gamle E6-traseen som skal få fire felt. Bare rester av et rekkverk er igjen av Skjerdingstad bru da bildet ble tatt i desember.   Foto: Gunn Heidi Nakrem

Nyheter

Av Arvid Hammeren

E6 arealbruk, bruk av dyrka/dyrkbar jord og veimyndighetenes vurdering av kvikkleiresikring:

Har fulgt med i planlegging og framdrift for E6, og med egne erfaringer som saksbehandler for E6 Malvik på 70/80-tallet, synes jeg det virker som tilfeldige arealplaner.

Hvorfor ble hovedtransportåren lagt nærmest parallelt med gamle E6 og som et tillegg til denne? Den kunne blitt lagt til Vassfjellet, med mulighet til nye næringsarealer i Vassfjellet vest og uten å skaffe press på dalbunnens dyrkajord. Skjønner at dette er et sårt punkt for friluftsliv.

Arvid Hammeren  Foto: Gunn Heidi Nakrem

 


Dagens løsning tar i bruk dyrkajord til anlegg, midlertidig omdisponering (deponi og midlertidig deponi) samt at det åpner for ny parasitær næringsvirksomhet på dyrkajord.

Gis det noen garanti for at anlegget utløser ny omdisponering av dyrkajord, og blir deponi og midlertidig deponi like god jord som tidligere? Erfaring viser at slike arealer ikke er enkle å få skikket til produksjon.


Ny E6 skal gjøre Kvål enda rastryggere

Nye Veier bygger E6 på lommer av kvikkleire, og har satt inn mange tiltak for å hindre at det blir en raskatastrofe.

 

Jeg regner med at det store deponiet på Gravråk har en ensartet jordart og jordkultur. Så vidt jeg har erfart ønskes ikke dyrking av myr, på grunn av karbondioksidutskilling, mens myr i deponi ikke er nevnt.  Så vidt jeg vet er opphavet og sluttproduktet det samme, men målet helliger midlet. Jeg uttaler meg som utdannet i jord og planteproduksjon fra NLH og lærer i faget i 30 år.



Som geologutdannet vil jeg stille noen spørsmål til veibyggerne.
Først en liten oppsummering: All dyrkajord i Gauldalen er havbunn, vi kan godt se den marine grense på terskelen langs begge sider av dalen. Jorda her er avsatt i vann og korngradienten har blitt avgjort av strømhastighet. Derfor varierer massene fra grov grus til fin leire. På grunn av at dette er avsatt i saltvann har denne leira forskjellig oppførsel. I utgangspunktet er den fast eller forholdsvis fast. Men flere faktorer påvirker egenskapene. Med tiden avsaltes leira og den blir kvikkleire.


 


I disse leirområdene kan vi påvirke prosessen:

1. Ved å avdekke leira (ta bort jord og plantedekke som armerer overflata),

2. Fjerne skog som forbruker vann og hindrer avsalting.

3. Foreta inngrep i leira (her kan belastning og vibrasjon gjøre den flytende.)

4. Fjerne foten som holder igjen leira (her har i flg avisen veiarbeidet ordnet med motvekt), er denne sikker, hvis området bakenfor bygges ut med tunge konstruksjoner?


Jeg håper at Melhus kommune ikke har laget en altfor stor konkurranse mellom primærnæringens arealbruk og konkurrerende næringer. Det er skremmende å se hvordan jordarealene omformes til arroderingmessige prøvelser.





Stortinget bevilget penger etter stort ras på Hovin

Ras er ikke et nytt fenomen, og i 1920-årene gikk et stort ras på Hovin. Etterpå fikk Gaula forbygning.