Fant svært sjeldent vikinghus på Hovin

Arkeologer har gjort et svært uvanlig funn i veitraseen for ny E6.

UTGRAVINGSFELT: Arkeologene er i gang med å grave ut et område på Foss på Hovin. Dagens E6 går rett bak utgravingsfeltet. Bildet er tatt under åpen dag i forbindelse med Sagauka tidligere i år.  Foto: Gunn Heidi Nakrem

Nyheter

Hustuftene til et vikinghus er blitt avdekket under de arkeologiske utgravingene i veilinja for ny E6 på Hovin.

- Veldig sjeldent

- Det er veldig sjeldent at en finner hustufter etter laftet bygning som kan være fra vikingtid eller fra tidlig middelalder, sier arkeolog Merete Moe Henriksen fra NTNU.

Funnet er gjort på feltet ved Foss på Hovin. Årsaken til at funnet beskrives som svært sjeldent, er at arkeologer vanligvis finner stolpehull etter hus som er eldre enn vikingtid. Denne gangen er det altså avdekket hustufter på Foss som viser spor etter en laftet bygning, og er ifølge Moe Henriksen ett av de få eksemplene på laftede bygninger fra vikingtid og tidlig middelalder i Midt-Norge utenfor middelalderbyen. 

Bygninga er på 6 ganger 6,5 meter. Arkeologene er usikre på hvilken funksjon bygninga har hatt, og skal grave videre for å se om det er flere bygninger der eller om det er enda eldre bosettingsspor på stedet.

- Vi forventer å finne enda eldre bosettingsspor enn vi har gjort til nå, sier Moe Henriksen.

Hustuften på Foss. Bildet er tatt før syllsteinene og restene av syllstokken på den ene sida er fjernet.  Foto: Kristoffer R. Rantala, NTNU Vitenskapsmuseet

 

Maskin skal tas i bruk for å grave nedover i jordlagene når det letes etter spor fra fortidas mennesker.


Utgravinger på Hovin kan avdekke bosetting over 1000 år tilbake

Arkeologer har funnet tydelige spor etter bosetting under arkeologiske utgravinger.

 

Langvarig bosetting

- Vi tror det har vært kontinuerlig bosetting i området fra 600-tallet. Det er først i vikingtid at folk bosatte seg mer permanent i et område. Før den tid flyttet de omkring, forteller Moe Henriksen.

Arkeologene Kjell A. Brevik og Kari Berg Dyrendal graver på feltet.  Foto: Kristoffer R. Rantala, NTNU Vitenskapsmuseet

 

Utgravingsområdet ligger ikke langt unna stedet der arkeologer har funnet oppsiktsvekkende spor fra bronsealderen. Funn på Sandbrauta kan tyde på at det har foregått produksjon av gjenstander i bronsealderen - noe som i liten grad er funnet andre steder i Norge.


Har gjort unike funn på Hovin

Et ras i bronsealderen sørger for at arkeologer har gjort unike funn på Hovin. Her kan arkeologer ha funnet det første ovnsanlegget i Norge fra bronsealderen.


Kirkegård like ved

Utgravingsområdet på Foss på Hovin er like ved kirkegården til middelalderkirka. Kirka er antatt i alle fall å ha stått der fra 1100-tallet ut fra omtale av en Kristusfigur, og kan ha sett ut som ei stavkirke.

- Kirkegården er ikke blitt berørt under utgravingene og blir ikke berørt av ny E6, sier Moe Henriksen.

Derimot blir utgravingsområdet som er avdekt nå, tatt i bruk som veiareal når arkeologene er ferdig med sitt arbeid.

Foss regnes som et område med høy tetthet av kulturminner ifølge Noraks hjemmeside.

Helleristning i Gaulfossen

Bare et steinkast fra utgravingsområdet ligger Gaulfossen. Der er det funnet helleristninger ifølge arkeolog Kjell A. Brevik. Dette bekrefter arkeolog Moe Henriksen. Nøyaktig hvor helleristninga er vil Brevik ikke beskrive, men han sier at funnet er gjort på et sted der det ikke er så egnet å gå. Funnet skal bestå av en flat stein der det er banket inn en skålgrop. Også på Foss ved Horg bygdatun er det funnet helleristninger, og der er det også en høvdinggrav. Høvdinggrava er arkeologisk undersøkt i 1934 og ble datert til yngre romertid (200-400 år etter Kristus). Inne i høvdinggrava ble det blant annet funnet gullringer og et tveegget sverd.


En fottur til fossen kan være verdt et forsøk

Gaulfossen er ikke blant Norges største, men er absolutt verdt en fottur.