Det går mange myter om hvordan historien ved Løkken Verk begynte. Den mest kjente teorien går ut på at en mann fikk gå fri etter et drap. Han hadde drept en annen på fest, og skulle selv bli dømt til døden. Mannen hadde tidligere sett en glitrende stein i området. Han fortalte om dette for å i gjengjeld få gå fri. Han fikk innfridd sitt ønske, men han fikk en annen straff. Det var å flytte til Gauldalen.

- Dette er en myte som forteller noe om hvordan vi i dag ser for oss at gruvedriften begynte, sier Aud Inger Kalseth.

ENGASJERT: – Den 4. mai 1942 gjennomførte norske sabotører, krigens første større sabotasjeaksjon som var godkjent av norske myndigheter. Siden fulgte en rekke vellykkede aksjoner for å stoppe tyskerne, forteller Aud Inger Kalseth.
FLERBRUKSGRUVE: Den nye delen av gruven, kalt Astrup, har en dybde på over tusen meter, og brukes i dag til å destruere gammelt krigsmateriell. Gammlegruva brukes til guidede turer, konserter, kino med mer.

Stor brann

Dessverre forsvant mye av historien til stedet i en stor brann. Dermed har de ingen full oversikt på hvor mange som har jobbet, eller har omkommet ved Løkken Verk. Ifølge Tor Håkon Syrstad har det vært flere fallulykker enn rasulykker i gruva, på grunn av dårlig utstyr og vanskelige arbeidsforhold. Enkelte steder går det bratt ned, og i de nedre gruvegangene er det stort sett bare vann i dag.

- På en annen side, så vet vi litt om hvordan gruva ble driftet, sier Aud Inger Kalseth.

Metoden som ble brukt, kalles fyrsetting. Det vil si at de tente opp store bål inne i gruva, i stedet for å benytte krutt. Ettersom krutt var veldig dyrt. På en annen side, kan guidene ved gruva opplyse om at fjellet består av en av verdens hardeste bergarter, og har en stabil temperatur på rundt 14 grader året rundt.

GAMMELGRUVA: I 1654 startet driften av gruva, og i 1987 ble det slutt på gruvedrifta som holdt på i 333 år. I tillegg har det vært omvisning i gruva siden 1985. Omvisningen vil finne sted cirka fire hundre meter av det eller 40 km lange komplekse gruven.
AKUSTIKK: Gammelgruva på Løkken Verk benyttes ikke bare med guide og omvisning. Ved siden av har det blitt holdt en rekke konserter, kinoer og andre kulturarrangementer i lokalene. – I tillegg har vi hatt fire par som har giftet seg her, forteller Tor Håkon Syrstad.

Langtekkelig

- Det tok 24 timer å få varmet opp stedet nok, og så tok det nye 24 timer, før det var mulig å ta seg frem i de røyklagte bergkorridorene, forteller Tor Håkon Syrstad.

Oppvarmingen skapte sprekker i veggene, som gjorde det mulig for arbeiderne å hugge i berget. I løpet av hver oppvarming klarte de å komme seg to fingerbredder inn i fjellet, forklarer vår guide.

- Det var et veldig fysisk krevende yrke, opplyser Tor Håkon Syrstad.

KJØLIG: Temperaturen i gruven holder seg rundt 14ºC hele året. Klimaet i gruva fører også med seg at jern ruster fort. Fra gammelt av måtte de bygge stiger uten spiker, fordi spikeren rustet så fort. På en annen side er det mye bruk av tre i gruva. Tømmerstokkene som ligger igjen i gruva er rundt tre hundre år gamle.
BRATT STIGNING: Tidligere gikk jernbanen på utsiden av Klinghåmmår´n. Inntil da var det den bråeste svingen på Thamshavnbanen.

Teknologisk utvikling

Det skjedde store endringer i gruva i takt med den teknologiske utviklinga fra ild, til lamper, og senere elektrisk lys. En annen stor milepæl var i 1908, da Norges første elektriske jernbane stor klar. Den ble bygd for å frakte malm fra gruvene på Løkken til utskipning i Thamshavn. Under byggeprosessen stilte regjeringen krav til offentlig person- og godstransport. Jernbanelinja førte til at de i tillegg kunne drive eksport av kistransport.

- Under andre verdenskrig ble gruven et viktig område for tyskerne, forklarer Eva Dørdal.

MUSEUM: Konduktør Eva Dørdal titter ut mot Fannrem stasjon idet vi passerer. I dag består Orkla Industrimuseum av tre ulike deler. Her er Thamshavnbanen, Gammelgruva og Bergverksmuseet samlet under samme museum.
FORNØYD: De tyske cruisebåtturistene koste seg på safarien i regi av Orkla Industrimuseum.

Interesserte tyskere

Tyskerne var interessert i gruva, fordi kobber var et viktig materiale de trengte i sin våpenproduksjon. Dette førte til at det en rekke sabotørangrep mot gruven, og toglinja.