– Vi har aldri kranglet, men vi har blitt frustrert på hverandre, som søsken av og til blir, sier amerikanske Beth (78).

Else beskriver forholdet med amerikanerne som harmonisk, trygt og godt. Beth og Else omtaler hverandre som søstre, og samtaler ivrig med hverandre om en tid brorparten av oss ikke kan relatere seg til.

– Dersom vi ikke hadde likt hverandre, så ville ikke dette skjedd. Jeg er veldig glad jeg møtte denne familien, sier Else.

SØSKEN: Else i rødt og Beth i blått har mye til felles. De omtaler hverandre som søstre, og de deler mange interesser, blant annet matematikk. Begge har undervist i faget. Beth har vært professor i matematikk ved college i Vermont.

Beriket 77-åring

Else titter bort på datteren og barnebarnet til Beth. Hun tørker en tåre fra øyekroken og forteller videre om hvor glad hun er i dem. Else gir uttrykk for at AFS (journ.anm. tidligere: American Field Service, i dag en organisasjon med fokus på internasjonal ungdomsutveksling og fred) har bidratt til å berike hennes snart 80 år gamle liv.

– Jeg håper at flere kan få den samme muligheten som jeg hadde med å reise til et annet land, sier Else.

Omfattende seleksjon

I 1960 var det ingen selvfølge å kunne reise utenlands hos en vertsfamilie. På 60-tallet måtte man gjennomgå en omfattende prosedyre for å gjøre seg kvalifisert for et stipend i utlandet hos en vertsfamilie.

OVERSIKT: Else og broren Halvard til venstre på bildet, med amerikanerne bak, holder frem en liste over alle turene frem og tilbake, siden 1960. - Kunnskap, forståelse, kontakt og vennskap etableres på tvers av landegrenser, alt takket være AFS Norge Internasjonal Utveksling, sier Else.

– Først måtte du bli plukket ut blant dem som søkte fra skolen, så gikk det på dem som søkte fra området, og så var det de som søkte fra Norge. Vi måtte gjennom intervju, og til slutt måtte jeg ha noen som gikk god for meg, forteller Else.

I dag ser hun tilbake på året i USA som en fantastisk erfaring, og hun føler seg privilegert som fikk bo hos en amerikansk familie. Else beskriver at hun følte seg trygg, og at hun ble godt tatt hånd om i det fremmede landet.

– Aldri redd

- Jeg var aldri redd på noen tidspunkt i USA. Dessuten opplevde jeg AFS som en trygg og god organisasjon som på alle vis hadde et godt renomme, sier Else.

Hun forklarer at hun ble godt tatt vare på og at organisasjonen tok alt på alvor. I tillegg var det frivillige fra lokalsamfunnet som sto parat, dersom Else trengte noen å henvende seg til om det oppsto utfordringer. Siden 1959 har det vært 47 besøk frem og tilbake over Atlanteren, mellom de to familiene, noen korte, noen opp til et år. Både Elses bror, nevø, to sønner og sønnedatter har vært utvekslingsstudenter i ett år hos medlemmer i hennes opprinnelige vertsfamilie. I skrivende stund har Elses barnebarn Sigrid nettopp kommet hjem fra USA, etter å ha vært utvekslingsstudent i ett år hos Elses «vertsniese».

FAMILIEN: Både Elses bror, nevø, to sønner og sønnedatter har vært utvekslingsstudenter ett år hos medlemmer i hennes opprinnelige vertsfamilie. Her er sønnene Geir Ove og Jørn Anders på hver sin side, med sønnedatter Sigrid, Else og Beth. Else kommer opprinnelig fra en bondegård i Øysand, men bor i dag i Oslo.

– Min egen familie i Norge har gjennom årene stilt veldig opp når medlemmene fra vertsfamilien har kommet til Norge. Det har utviklet seg til det resultatet vi sitter igjen med i dag, forteller Else.

Fra bygd til by

Else forklarer at hun aldri fikk et stort kultursjokk av USA, men hun la merke til mye som var annerledes. På 60-tallet hadde amerikanerne kommet mye lenger i den teknologiske utviklinga enn Norge. Amerikas forente stater hadde et godt utbygd veinett og personbilen var i større grad et mer vanlig syn.

– Selv om det var noen forskjeller, så fikk jeg aldri helt det store kultursjokket, sier Else.

Videre utdyper Else at en ikke kan sammenligne utvekslinga med en ferietur. Hun sier at det var alvorlige saker, en kunne ikke gjøre som en selv ville.

Stilte krav

– En skulle gå på skolen, og en representerte Norge. Du representerte også din egen familie, og det ble stilt krav til deg. Du måtte holde taler om Norge ved mange forskjellige arrangementer og for forskjellig publikum, for eksempel i skoler, foreninger og organisasjoner. Du måtte bidra i familien, slik som du gjorde hjemme. Samtidig skulle du bli et nytt medlem i den nye familien, sier Else.

FAMILIEN: Fra venstre: Halvard, Else, Beth, Beths sønnedatter Emilie og oldebarnet Brayden. Brayden (9) er femte generasjon av Elses vertsforeldre i 1959/60.

Else ble godt kjent i statene. I ettertid sitter hun igjen med mye kunnskap om landet, og hun trekker frem at det er viktig å knytte bånd til andre land. Det er ofte slik at fred mellom nasjoner hviler på lokalbefolkningas skuldre, og AFS jobber for fred og at ulike land knytter bånd.

Bak overskriftene

– Ved å bo over tid i et annet land, får en et godt innblikk i landets historie, kultur og levemåte. Selv om en kan være uenig i noe, forstår en nok bedre hvorfor forholdene er som de er, både lokalt og nasjonalt. En ser at bak de store overskriftene i mediene er det både mangfold og variasjoner, Videre kan en fortelle om sitt eget land, og formidle hvorfor levesett, ideologi og styresett der er som det er. Det blir gjensidig forståelse, påvirkning og utveksling av kunnskap og holdninger – det er viktige forutsetninger for fred, poengterer Else.