Politikerne har vedtatt handlingsplaner for generasjonsvennlige lokalmiljø.

Kommunens administrasjon vil gjenbruke bo- og dagsentrene, men Eiendom og kommunalteknikk vil stenge av de gamle byggene. Da vil byggene forfalle og råtne på rot. Jeg er redd for at dårlig kommunikasjon vil føre til at vi mister bygninger som betyr veldig mye for oss.

– Hvorfor farer kommunen så stille i dørene? undrer Tone Rogstad Rise. Foto: privat

Midtre Gauldal kommune ser at det er behov for flere arenaer for aktivitet og møteplasser spredt rundt om i kommunen. Det er en kommunal målsetting om å engasjere flest mulig på tvers av generasjoner, inkludere og forhindre utenforskap.

Det tas utgangspunkt i den vedtatte politiske handlingsplanen “Leve hele livet - i generasjonsvennlige lokalmiljø”.  Denne planen tar for seg målsetninger og tiltak for unge og gamle i kommunen.

I et forebyggende perspektiv er det positivt å være sammen på ulike arenaer, hvor alle er likeverdige, hvor man skaper samhold mellom ulike aldersgrupper, forhindrer utenforskap og fremmer helse - både fysisk og psykisk.

Til dette ønsker nå kommunens administrasjon å bruke de ubemannede bo- og dagsentrene.

Invitasjonen

14. desember 2023 inviterte Solveig Cruikshank Tofte og Steinar Reinkind til Førjulskaffe for beboere på Soknedal bo- og dagsenter. Det var beskrevet som en uformell kopp kaffe med noe lite å bite i, i fellesstua i “nydelen”, og de ville samtidig informere om hvordan kommunen har tenkt den videre bruken av Soknedal bo- og dagsenter. Møtet var annonsert med lapper hengt på oppslagstavlene i bygget. Og siden Soknedal sanitetsforening er beboere i bygget, deltok jeg på Førjulskaffe.

Førjulskaffen

7-8 beboere, utenom meg, var møtt opp til kaffe og julekaker. Og det var en hyggelig gjeng som snakket friskt og ledig om sin hverdag og bo-situasjon. De hadde med seg notater med spørsmål og utfordringer som angår dem.

Beboerne ønsker seg at flere skal flytte inn i leilighetene som står ledige. Og de ønsker de kunne hatt tilgang til de trivelige stuene i den gamle og opprinnelige delen av Soknedal bo- og dagsenter. Slik det er nå, er det fellesstua i “nydelen” som er eneste fellesplass. Et trivelig rom, men atmosfæren er en helt annen i gamlebygget.

I gamlebygget er det flere stuer og et intakt kjøkken som nå er avstengt.

Solveig C. Tofte, helsefaglig rådgiver, forteller at kommunen ønsker at bo- og dagsenteret skal bli en aktiv møteplass, slik de har fått til i Singsås og Budal, og at det skal bli attraktivt å bo her. Flere leiligheter står ledige, så her er det bare å søke.

Et slikt møte mellom kommunen og beboerne er et viktig treffpunkt. Her fikk de sitte sammen og snakke om de utfordringene de har i hverdagen, som kommunens leietakere.

Det var bare så synd at det var avsatt så lite tid. De fikk ikke tid til å bli hørt i alle spørsmålene og komme fram til svar og løsninger, da Steinar Reinkind måtte videre til et annet møte. Derfor håper vi at flere slike anledninger melder seg, og at Tofte og Reinkind tar med seg spørsmål og utfordringer inn i det nye året og vil finne gode løsninger.

Orienteringen om at kommunen vil stenge av gamlebygget ved Soknedal bo- og dagsenter.

Siden beboerne brakte opp temaet om bruken av stuene i gamlebygget orienterte Steinar Reinkind, enhetsleder for Eiendom og kommunalteknikk, om de gamle omsorgsbyggene og bo- og dagsentrene i Soknedal og Singsås. Som opprinnelig hadde bemanning, men som nå står og forfaller. De koster kommunen mye penger. Og fordi alt handler om penger når det kommer til eiendommer, er det for kostbart å holde det i orden og for kostbart å drifte det.

Reinkind forteller at den “nydelen” vi nå sitter i, er viktig for kommunen å holde i orden og videreføre.

Men det gamle bygget er etter dagens standard ikke godt nok isolert og det er ikke tett for været. Det kommer inn vann i alle vinduskarmer (noe Reinkind antyder er kondens) og karmene holder på å råtne opp. Derfor mener Reinkind at det vil kreve veldig mye ressurser og holde dette bygget i stand.

Det gamle bygget inneholder de tekniske installasjonene som lys og varme til “nydelen”, så det bygget ikke bare kan kuttes ut. Men det skal stenges ned med grunnvarme i påvente av den prosessen det er å bestemme hva som skal skje videre.

Fordi det som de med sikkerhet vet, er at det ikke finnes midler til å sette bygget i stand. Kommunen vil derfor ikke bruke penger på å holde det vanntett, og den pågående vannlekkasjen vil ikke bli stoppet.

Reinkind beskriver problemene som større enn det de kan gjøre noe med. De setter derfor en “fot i bakken” for gamlebygget i Soknedal.

Reinkind beskriver videre at de i løpet av det kommende året vil få laget en vurdering av bygget, full gjennomgang, med 2-3 forskjellige alternativer som de vil legge fram for politikerne.

Som på Singsås kan alternativene da bli; 1. riving, 2. avstenging og et tredje som han ikke husket. På Singsås gikk politikerne for avstenging av bygget.

På mitt spørsmål om ikke dette vil føre til at bygget råtner på rot og at det da bare er én vei det går, svarte Reinkind at; – Ja, det er én vei det går.

Og det var her jeg fikk veldig vondt, langt inn i hjertet!

Hva gjør det med identiteten til soknedalingen om de lar vår kjære, gamle Soknedal Aldersheim råtne på rot?

Og hvorfor farer kommunen så stille i dørene? Når skulle de som ikke er beboere på Soknedal bo- og dagsenter få informasjon om avstengingen?

Og hvordan skal vi da få muligheten til å stille opp med dugnadsånd for å ta vare på noe som betyr så mye for oss? Når vi ikke vet?

Soknedal Aldersheim, slik den ble bygd i 1925. Foto: privat

For hva betyr denne bygningen for Soknedal?

I 1915 begynte Soknedal Herredsstyre å sette av penger til en sårt tiltrengt aldersheim i bygda.

En innsamlingskomité sørget for å samle inn midler fra innbyggerne, og det kom til og med en gave som soknedalinger utvandret til Amerika hadde samlet inn. Hele “Fem Hundrede og Tvo Dollars”, som var en betydelig sum.

Aldersheimen ble oppført i 1923-1925. Men den ble i de første ti årene benyttet som bank, bibliotek, trygdekasse, lege- og tannlegekontor og valglokale. Da Soknedal kirke brant ned i 1932 ble bygget brukt til interimkirke inntil ny kirke ble bygget og kunne tas i bruk. Noen av rommene ble benyttet til bosted for yngre familier i perioder, og til sykepleierske og jordmor.

I januar 1936 flyttet de første beboerne inn på Soknedal Aldersheim etter betydelig press fra Soknedal sanitetsforening, med Marta Hage som leder, for nå måtte de komme i gang med aldersheimen.

I tiårene framover mot 1990-tallet satte Soknedal sanitetsforening tydelig avtrykk i driften. Det har også vært fødestue og helsestasjon her. Og Trøndelags første sykebil ble huset her.

Det er lagt ned mye innsats og innsamlede midler fra innbyggerne i Soknedal i over 100 år for å ta vare på sine unge og gamle i dette bygget.

Aldersheimen, sammen med innsatsen for å reise ny kirke i 1932-1933, er symboler som viser hvor mye vi bryr oss om bygda vår. Kan vi tillate at vi ikke kan ta vare på disse?

Med røtter til å vokse – vinger til å fly.

Midtre Gauldal kommune vedtok en oppvekststrategi 02.02.2023, “Med røtter til å vokse – vinger til å fly”, som er gjeldende fra 2024 til 2030.

Punkt 7.3 beskriver hvordan de vil komme til det mål som er ønsket innen mangfoldig fritid. Og de beskriver at de vil fremme gode nærmiljø som legger til rette for fritidsaktiviteter på ettermiddag/kveld. De vil samarbeide med frivillige lag, foreninger og lokalt næringsliv. Til dette skal nærmiljøet benyttes som møteplass og arena for aktivitet.

Og det er her en villet satsing fra Midtre Gauldal kommune om å gjenbruke de nå ubemannede bo- og dagsentrene i kommunen.

Soknedal sanitetsforening har søkt om tilskudd til aktiviteter og møteplasser for barn og unge. Og vi har nå fått penger av Midtre Gauldal kommune som vi gleder oss til å benytte på et fritidstilbud for ungdom.

I Soknedal har frivillige allerede, og med stor suksess, startet å arrangere 12-kaffe.

Det er “Sterk og stødig”-trening en gang i uka.

Vi har fått lovnader om rom i “nydelen”, rom som kan bli veldig fine for de aktiviteter som skal foregå. Men de er forholdsvis små og ligger innimellom leilighetene til de som bor der.

Og jeg kan godt forstå når beboerne, på møtet 14. desember, uttrykker at de synes det er skummelt og at de er redde for støy når ungdommene slipper til. Selv om vi har veldig fine ungdommer i Soknedal! Det må også bygges om og gis plass til kjøkken i fellesstua.

Når vi ser at det kom 40 barn og unge til Singsås forrige uke, forstår vi at et slikt tilbud er etterlengtet og viktig. Dessverre vil vi ikke ha plass til så mange ungdommer i Soknedal.

“Sterk og stødig”-treningene har heller ikke nok plass i “nydelen”.

Det ideelle er å bruke 1. etasje i gamlebygget. Det har allerede et velfungerende kjøkken, flere stuer med plass til forskjellige lag og foreninger, til og med samtidig, og ikke minst er det i en egen del hvor beboere ikke blir forstyrret.

En møteplass på tvers av generasjoner. Akkurat det både vi og kommunen ønsker oss.

Nå er tiden inne for å se på denne fortsettelsen.

Jeg tror lag, foreninger, frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv og bygdas innbyggere ønsker å ta vare på sjela i den gamle bygningen.

Her inne ligger mye av vår nære historie, og her inne vil vi skape fremtidig historie.

Så kjære politikere, dere som er valgt inn for oss. Kan dere være så snille og ta vare på historien som gir oss identitet. Fordi det er den viktigste faktoren for å knytte generasjoner sammen. Og vi vil bruke dette huset til dette formålet.

Denne gangen i form av sosial helse og samhold.

Soknedal skal være et godt sted å vokse opp, og et godt sted å bo.

Og til Midtre Gauldal kommune, EKT og Steinar Reinkind; det er mye hjelp og innsats å hente blant innbyggerne her. Men da må vi få sjansen til å vite hva vi kan bidra med.