Det er gledelig å lese at det endelig skal tas tak i plassmangelen på Gåsbakken skole og barnehage, og modernisere skolebygget. Gleden er dessverre kortvarig når man ser hva rådmannen innstilling er. Som utflytta Gåsbakking har det ikke vært vanskelig å merke positiviteten og fremtidstroen i bygda, sett ut ifra aktivitetsnivået på anlegg og boliger. Da er det synd at den viktigste samfunnsaktøren, nemlig kommunen, ikke deler det samme ambisjonsnivået.

Rådmannen sier selv at alternativ to, med ny gymsal og nytt tilbygg er den beste løsningen. I stedet anbefales det å bygge «paviljonger», som er et skjult ord for brakkerigg.  Da undres jeg over hva som ligger til grunn når det påstås at dette er en løsning som fungerer godt på andre kommunale enheter. At dette fungerer godt i henhold til økonomiske rammer og besparelser, kan vi enes om. At det er et godt alternativ i henhold til læringsmiljø, trivsel, som en arbeidsplass og god stedsutvikling, vil jeg som lærer, og med arbeidsbakgrunn i samfunnsutvikling, si at det ikke er. Brakker som skolebygg er kun en midlertidig løsning. Å foreslå brakkerigg som et godt utbyggingsalternativ på Gåsbakken skole, er som å si at du har pusset opp kjøkkenet ditt, men i realiteten har kjøpt deg primus.

Brakkerigg-alternativet er ifølge Trønderbladet og Avisa Gaula helt nytt for enhetslederen. Hvordan kan da dette alternativet som kommunaldirektøren foreslår, ivareta skolens, ansattes og elevenes faktiske behov? Kommunen må ta sitt ansvar som arbeidsgiver, og tilrettelegge for gode og attraktive arbeidsplasser. Nødløsninger signaliserer verken til ansatte eller potensielle arbeidssøkere at de blir tatt på alvor, hørt eller satset på.

Som en potensiell jobbsøker på fremtidige lærerstillinger i Melhus kommune, vil jeg si dette gir et noe negativt inntrykk.

Jeg beskylder ingen for å ikke ønske det aller beste for kommunens elever og ansatte. Det forslaget som er foreslått på Gåsbakken skole og barnehage er nok et bevis for meg på at skolesektorene aldri får midler til sine faktiske behov. I festtaler høres en sterk vilje, men følges ofte opp av dårlige eller utilstrekkelige tiltak. Melhus kommune skal ikke bare ha gode skoler. De skal ha de beste!

Gåsbakken skole og barnehage er ikke bare en skole og barnehage. FAU sier selv at det er «Hjertet i bygda». Det er nok ingen som har regnet i kroner og øre den gode effekten skolen har å si for folkehelsen i bygda. Skolen og barnehagen er ikke bare et oppvekstsenter, men et samfunnssenter. En modernisering og oppgradering av bygget vil ikke bare sikre gode og akseptable oppvekst- og læringsvilkår for elever og ansatte, men også bidra til å videreutvikle idrett- og kulturlivet. Brakkeriggen løser bare et lite problem og skaper unødvendig usikkerhet. Dette vil jeg kalle en samfunnsnedgradering. Det er derfor lett å forstå de som kjenner på en urettferdighet, og at det ikke virker som elever på Gåsbakken er verdt å bruke like mye penger på som andre elever i kommunen. Det hjelper heller ikke at FAU opplever å bli ignorert etter at de sendte et brev til ordføreren.

Det er mine planer å flytte tilbake til Gåsbakken innen få års tid. Da forventer jeg at mine to barn skal undervises i norsk og samfunnsfag i moderne og gode klasserom, med oksygen. De skal få spille volleyball i den nye gymsalen, uten bekymring for at serven ikke må være mer enn 10 cm over hodet for å unngå å treffe taket. De skal ha mulighet til å høre bulgarsk folkemusikk med skjeve taktarter, fremført på sekkepipe og panfløyte gjennom den kulturelle skolesekken. De vil kanskje ikke like det, men de skal oppleve det på en godt opplyst scene med topp lys- og lydanlegg. Kulturskolen kan tilby dem undervisning i alt innen musikk, kunst og kultur i skolens eget musikkteknologi-rom. De skal få bli en del av, lære om og treffe hele bygda på Bygdakafeen og 17.mai.

Kjære kommunestyre: Ikke gå for  forslaget til rådmannen.  Vær en god arbeidsgiver som setter ansattes faglige vurderinger og pedagogiske behov høyest. Bygg det beste forslaget for elevene. Vær fremtidsrettet, så kommer vi utflytterne tilbake som jobbsøkere og har med oss skolestartere. Det er god samfunnsutvikling i praksis, det.