Av Kristine Lund Bjørnås, førstekandidat Melhus MDG

Hva med å legge opp til en samfunnsutvikling hvor vi tar høyde for at folk trenger mat også i framtida? Hvor vi tar høyde for at Norges selvforsyningsgrad er blant den laveste i verden? Hvor vi tar høyde for at klimaendringer, krig og uroligheter gjør det mer usikkert at vi bare kan kjøpe alt vi trenger fra utlandet i framtiden? Hvor vi tar høyde for at bare skarve 3,5 % av Norges landareal er jordbruksareal? Melhus MDG inviterer herved til planvask!

Kommunepolitikerne har stor makt over arealpolitikken – men med stor makt kommer også stort ansvar. Hvor mye dyrka mark og verdifull natur har Melhus-politikere for mange år siden lovet bort til utbyggere i det som nå er blitt gamle, nedstøvede planer? Plan- og bygningsloven, selve kilden til at kommunene har såpass mye makt, har som formål at «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner»(§1-1). Alle kommunepolitikere bør for øvrig ha satt seg grundig inn i denne loven.

Det er også nåværende og blivende politikere sin plikt å sikre at kommunens arealplan er i tråd med dagens oppdaterte kunnskapsbilde og nasjonale føringer for bl.a. jordvern og bevaring av naturmangfold. Kommunale planer har lett for å bli stuck i fortiden og må oppdateres jevnlig. Når det ene eksempelet etter det andre om vedtatt utbygging av dyrka mark dukker opp i nyhetsbildet er det et signal om at det er på høy tid å finne fram vaskebøtta og ta en real planvask!

Bare i Melhus er 200 dekar med dyrka mark – 28 fotballbaner – blitt omdisponert de siste fem årene ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Og da er ikke utbygging på Gimsøya (100 dekar) eller dyrka mark som vil bli permanent beslaglagt av ny E6 Kvål–Gyllan (anslått til 463 dekar) medregnet.

Stortinget vedtok 16. juni i år en ny jordvernstrategi med mål om at ikke mer enn 2000 dekar omdisponeres per år totalt - for HELE landet. Bare dager etter vedtok Melhus kommunestyre med knappest mulig flertall å ikke benytte angreretten og stoppe utbygging av dyrkamark med svært høy kvalitet på Gimsøya. «Erstatningsansvar», «forutsigbarhet» og «brukt så mye ressurser på saken allerede» var argumenter som ble kastet ut. Det endrer ikke det faktum at kommunepolitikerne har rett til å si nei, og mulighet til å angre en reguleringsplan, spesielt i lys av ny informasjon eller et endret verdensbilde. Men det krever politikere med mot.

Er du enig i at vi må verdsette dyrkamarka høyere? Da må du bruke stemmeretten din ved høstens kommunestyrevalg!