I siste kommunestyremøte før sommerferien behandlet vi reguleringsplanen for Gimsøya. Et samla Senterparti i Melhus stod bak et forslag om å tilbakeføre området merket boligbygging til landbruksformål og matproduksjon. Ved avstemming ble det likt stemmetall 18-18 og ordfører Jorid Jagtøyens dobbeltstemme stemte ned forslaget.
Slik endte kampen om boligbygging på dyrkajorda
Her er innlegget jeg hadde i det møtet:
Gimsøya-området har vært avsatt til boligformål siden 2003. Kommunestyret har godkjent områdeplanen for Melhus sentrum i 2019 der Gimsøya er med som et boligområde for ca. 300 boenheter og vi har hatt en tanke på at vi skal transformere området infrastruktur-messig med utbyggingsmidler fra prosjektet. Vi har også bygd en barneskole helt i nærheten. Områdeplanen Melhus sentrum tar høyde for utbyggingspotensial for for boligbygging for de neste 40 år!
Men alt dette skjedde før pandemien vi fikk i mars 2020 og krigen i Ukraina 24. februar 2022. Vi ser også store klimaendringer vi må ta innover oss. I mai i år ble nesten 40.000 italienere hjemløse på grunn av flom, samtidig er det tørke i områder i Spania der de har reduserte avlinger ned mot 50 prosent. Vi ser også yrkesbrødre på Østlandet som må slå graset altfor tidlig på grunn av hetebølge og vurderer allerede nå å slakte ned dyr fordi de ikke har nok vinterfôr.
Vi skal være fornuftige og forvalte ressursene vi har i Melhus på best mulig måte. Vi skal være fremtidsrettet samtidig som vi skal være jordet. Vi skal være forutsigbare…
Men vi kan ikke være forutsigbare på lang sikt når premissene forandrer seg. Den nasjonale jordvernstrategien sier også at det er nødvendig å ta vare på god matjord, men at jordvernet må balanseres mot behovet i storsamfunnet.
Det er da spikeren for min del blir banket i kista når den upolitiske Totalberedskapskommisjonen kommer med sin rapport den 5. juni i år!
Der står det at sjølforsyningsgraden i landet er på i overkant av 40 prosent. Vi har etter 2. verdenskrig forbrukt 1,2 millioner dekar jord egnet til matkornproduksjon. Det vil da si at potensialet for matkorn dyrking er kraftig redusert. Når vi vet at én kvadratmeter jord gir korn til ett brød. Ett dekar er da 1000 brød pr. år for all fremtid.
Det er tre anbefalinger fra Totalberedskapskommisjonen jeg vil dra fram:
1. Norge må umiddelbart legge planer for økt selvforsyningsgrad basert på norske råvarer.
2. Vi må styrke lagerholdet av matkorn betydelig utover dagens ambisjoner
3. Vi må videreføre en restriktiv jordvernpraksis for å sikre nødvendige arealer til norsk matproduksjon.
Det her er anbefalinger fra en upolitisk kommisjon ledet av tidligere forsvarssjef Harald Sunde.
Det her må da settes i en større sammenheng og jordvern blir da til en nasjonal beredskapsstrategi med forsyningssikkerhet.
Melhus er i Norge, Norge er i verden… Vi kan ikke spise penger men vi overlever på norsk og trøndersk mat.
Derfor kommer jeg med et forslag som lyder:
Sak 44/23
Melhus kommunestyre finner etter en samlet vurdering at det er riktig å avvise forslag til detaljplan for Gimsøya (planid 2022005) etter plan og bygningsloven paragraf 12-11.
I en tid med store klimaendringer, krig og pandemi er det viktig å ta vare på grunnlaget for egen matproduksjon. Bare i Norge forbrukes det rundt 2000 daa matjord årlig. Det er her viktig å ha et bredt og langsiktig fokus.
På Gimsøya er det dyrkajord som klassifiseres som matkornjord. I et beredskapsperspektiv er det nettopp matkornjord-kvaliteten som er den aller viktigste grunnen for vern (Jf. Rapport fra Totalberedskapskommisjonen. juni 2023). Norge har etter 2. verdenskrig omdisponert 1.2 millioner dekar jord som har egnet seg til matkornproduksjon. Potensialet for dyrking av matkorn er sterkt redusert.
Det er generelt jordverntanken og spesielt beredskapstanken som er viktig i denne saken.
Det er i et beredskaps- og langtidsperspektiv langt større fordeler enn ulemper å avvise saken.
Fritz Arne Haugen, Sp
Boliger på Gimsøya: – Ubehagelig å vite at vedtaket ble slik fordi jeg ikke kunne møte
Splittelse i Arbeiderpartiet om boliger på dyrkajord