Styret i Helse Midt-Norge har besluttet en ny utsettelse på inntil ett år når det gjelder innføringen av Helseplattformen ved sykehusene i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. Nye innføringsdatoer er av styret fastsatt til henholdsvis 4. nov. d.å. og 27.april 2024. Forskyvningene utløser nye, store kostnader som må dekkes av det regionale helseforetaket, Helse Midt-Norge.

Et nytt IKT-system som skulle bli en stor forbedring når det gjelder å holde styr på pasientjournaler (diagnoser, behandling/ medisinering) samt være et styringsverktøy med hensyn til timebestilling, ressursbruk og kostnadskontroll, er i ferd med å miste tilliten hos både ansatte og mange andre. Det er vel historisk at ansatte i en virksomhet går i demonstrasjonstog mot et nytt IKT-verktøy?

Dette viser manglende tillit til og tro på at systemet vil fungere som forutsatt framover. Og det mangler heller ikke på synspunkter og innspill fra mange andre, som vender tommelen ned for systemet. Ankepunktet mot det amerikanske systemet fra leverandøren EPIC, er først og fremst at det er utviklet for et helt annet helseregime i USA, og tilpasset det norske helsevesenet.

Brukerterskelen er altfor høy mener mange, og det kreves for mange «tastetrykk» for å få gjort det som er nødvendig. Det gir ikke akkurat noen forbedring når det gjelder arbeidsflyten til de ansatte. Og når alvorlige konsekvenser som forsinkelser av innleggelser og manglende eller feilaktig behandling av pasienter knyttes til svikt i systemet, har dette gått for langt. Det er til og med meldt om dødsfall ved St.Olav knyttet til feil i systemet.

Helse Midt-Norge (HMN) planla allerede i 2012 utskiftning av sine journalsystemer. De tre øvrige helseforetakene (Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest) ville ikke gå for en felles nasjonal løsning. HMN valgte dermed å gå denne veien alene, og har kommet i en svært kinkig situasjon.

Etter bruk av store summer på det nye systemet, samtidig som de ansatte har gjennomført en omfattende opplæring i bruk av systemet i tillegg til normal jobb, står de nå midt ute i «hengemyra». Det synes som om både veien fram og tilbake er svært så vanskelig.

Styret i HMN gir uttrykk for at de ikke har gitt opp håpet når de nå har fastsatt nye datoer for innføring av systemet. Det argumenteres med at det nå er brukt så mye ressurser og penger at «det er umulig å snu». Det argumenteres også for å satse på dette systemet fordi det gamle systemet, «doculive», er utgått på dato.

Dette kan oppfattes som en fallitterklæring. Har styret i HMN egentlig tro på at det er mulig å komme i mål med dette systemet, slik at det kan bidra til å skape trygge og effektive helsetjenester?

Det er flere ting som tyder på at troen etter hvert er sterkt svekket. Hvis svaret på dette er nei, er det på tide å vurdere hvordan prosessen kan stoppes og hvordan skaden kan reduseres på en best mulig måte. Kanskje har ambisjonsnivået vært for høyt? Kompleksiteten er stor i helsevesenet med forskjellige behov og driftsformer i de ulike fagenheter/ -avdelinger. Har det vært riktig å kombinere ett driftssystem (journalsystem) med et administrasjons-/ styringssystem (lønns- og personalsystem)?

Det har kommet flere leverandører på banen som nå tilbyr sine IKT-løsninger til både kommuner og fastleger. Disse hevder at de beste løsningene nå er å lage flere begrensede systemer, som kommuniserer sammen.

Avslutningsvis vil vi minne om den ene fjellvettregelen: «Vend i tide – det er ingen skam å snu».

Hvis det nå blir en stopp og snuoperasjon, er det nok vanskelig å være enig i det siste leddet i regelen. Her er det nok flere som vil føle skam over et prosjekt som kan være i ferd med å bli en gedigen fiasko. Flere vil nok stille spørsmål om noen «hoder må rulle». Dette gjør det dessverre enda vanskeligere å stoppe prosjektet. Det blir spennende å se hvilke perspektiver og erkjennelser styret i HMN er i stand til å ta.

Hittil har styret skjøvet hele saken foran seg med fastsettelse av nye datoer for innføring.  Men kanskje tiden nå er inne for å vurdere om det er på tide å snu, og vurdere om andre løsninger vil dekke helseregionens behov for bærekraftige framtidige IKT-løsninger?