Bård Buseth, 2.kandidat for Miljøpartiet de grønne Melhus (MDG)

Omdisponering av areal er en viktig årsak til tap av naturmangfold og klimaendringer. Miljøpartiet de grønne Melhus vil at grønne verdier skal veie tyngre der det er interessekonflikter vedrørende arealbruk. Det er vår plikt å forvalte kommunen på en sånn måte at vi ikke frarøver kommende generasjoner deres rett til å leve gode, trygge liv i Melhus. Å ivareta jord som er egnet for korndyrking er spesielt viktig.

Arealforvaltning er et område hvor politikerne i kommunen kan bestemme mye. Noen vil at kommunene skal få bestemme enda mer og noen ønsker mer statlig styring.

Uansett er det mange retningslinjer og bestemmelser som er førende for arealbruken i kommunen.

Statens jordvernstrategi skjerper målene om mindre omdisponering av dyrka jord.

Hurdalsplattformen som dagens regjering styrer etter sier at jordvernet skal styrkes og at jordvern skal bli et overordnet hensyn i arealforvaltningen.

Jordloven har som formål at arealressursene skal disponeres ut i fra fremtidige generasjoner sine behov.

Kommuneplanens samfunnsdel for Melhus kommune er en overordnet plan for utviklingen i kommunen, også arealbruken. I planen står det som mål:

Melhus kommune skal gjennom sin arealplanlegging legge vekt på en langsiktig utviklingsstrategi der jordvern, kulturlandskap og langsiktig forvaltning av naturressurser er viktige forutsetninger. Målet er å stoppe avgangen av den mest verdifulle dyrkajorda.

Videre står det som strategi:

Føre et aktivt jordvern og samordne jordvernpolitikken i Trondheimsregionen.

Melhus kommune deltar sammen med 9 andre kommuner i Trondheimsregionen, Interkommunal arealplanlegging (IKAP). Målet er å sikre et samarbeid på tvers av kommunegrensene for å gi regionen flere arbeidsplasser og boliger – og samtidig et bedre miljø.  MDG ønsker å styrke samarbeidet  gjennom IKAP og tenke regionalt når det gjelder areal til næringsvirksomhet. Kommunene bør ikke slåss om å få lagt næringsbygg på dyrka jord i sin kommune hvis en nabokommune har egnet areal som ikke beslaglegger dyrka jord.

På et møte som Arbeiderpartiet arrangerte om utviklingen på Løvset nylig ble vei og skolekapasitet tatt opp som tema. Jeg tok opp arealbruk som et tredje tema både med tanke på vern av matjord og bruk av marka ovenfor bebyggelsen. Jeg foreslo opprettelse av markagrense (rød strek) som i Trondheim, noe som vil være forutsigbart både for utbyggere og innbyggere. Arbeiderpartiet ble utfordret om dette og ser heldigvis ut til å støtte forslaget.

Når det gjelder Gimsøya er det dessverre åpnet for at utbygger kan gå videre med reguleringsplanen. Det som virker uklart for mange er at kommunen når som helst kan stoppe prosessen uten risiko for erstatningskrav fra utbygger eller grunneier. Så lenge en reguleringsplan ikke er vedtatt og stadfestet skjer planarbeidet på utbygger og grunneier sin risiko. Dette har jeg avklart med advokatfirma Holth og Winge. Det er behov for gang- og sykkelvei langs Drammensveien og Strandveien, men det bør ikke løses ved nedbygging god dyrka jord eller på grunn av redsel for erstatningskrav.

Norges selvforsyningsgrad, behovet for matvaresikkerhet og Russlands krig mot Ukraina tilsier at vi bør være svært restriktive med nedbygging av god matjord. Husk at én dekar (ca 32 x 32 meter) kornjord kan gi mel til ca 1000 brød pr år i overskuelig fremtid.

Stem MDG!