Fra naturens elitejordproduksjon, til mishandling i planarbeidet.

Under siden Landskap, har Per Børø et godt illustrerende foto av området Gravråk, med tittel «Her produseres elitejord med uerstattelig verdi».

I jordverndiskusjonen i Melhus, er det riktig at elitejorda med uerstattelig verdi er produsert her i perioden etter istiden, mens Melhus kommune bruker 50 år på å omdisponere eller ødelegge denne. Fotoet er tatt fra Høgmælen, og er det første punktet som kom over havflaten etter at landet begynte å stige etter at isen var borte, kalt den marine grense.

Når vi ser Gauldalen, har landhevningen skjedd trinnvis i seks eller flere etapper, totalt 180 meter. På Gravråk har vi seks tydelige terrasser. Elitejordproduksjonen startet med isens eroderende virkning og transport mot havet. Vi fikk dannet forskjellige morener, slik vi finner sør for vannskillet (Østlandet).

Ytterste endemorene i Trøndelag er eggakanten, i havet på kysten (eks. Storeggaraset med tsunamien på Fosen). I Trøndelag, har senere vann, vind sortert og fraktet elitejordens bestanddeler til steder vi finner den i dag.

Etter hvert som landet har steget, har dalbunnen med selvdrenerende flott matjord blitt produsert. På disse områdene har plantevegetasjonen etablert seg og dannet et fruktbart matjordlag, særlig viktig lengst Gaula , er oreskogen som feller grønt løv. Elitejorda har brukt mer enn 10.000 år på å dannes, mens eiendomsforvaltere, entreprenører, utbyggere, med offentliges aksept bruker 50 år på å omdisponere og bygge ned denne uerstattelige ressursen.

Skal den erstattes i framtiden må vi ha en ny istid med påfølgende prosesser. Fotoet fra Gravråk viser hvordan 300 dekar elitejord med kommunens godkjenning mishandles. Hvis det ikke finnes noe regelverk, er det på tide at det lages. Melhus kommune er svært slepphendt med omdisponering av matjord, til grusuttak, boligbygging, næringsbygg, veger og deponi.