En lærer har grepet inn i noen tumulter i skolegården på Gimse ungdomsskole, og en elev har slått til en lærer.
Må vi vite det?
Ja, Trønderbladet lager en sak på det, vitende eller uvitende om at dette vil eskalere. Mor er nemlig ikke enig i framstillingen i avisa, og stakkars mor; hun blir smurt ut over nesten ei dobbelside. Anonymisert, skriver Trønderbladet. Hun heter Line, vises med et kjempebilde og forteller at sønnen har ADHD, får mye av skolegangen sin på Haugen gård, og er utagerende. Han har gjentagende ganger havna i konflikt. Hvor anonymisert synes Trønderbladet dette er.
Blir fremstilt som dårlige foreldre: – Føler på en skam
Hva er Trønderbladets oppgave i dalen vår?
Er det noen i redaksjonen som sitter på kompetanse i konfliktløsning?
Neppe.
Første bud i konfliktløsning er å prøve å ordne opp internt. Vil Trønderbladet prøve å ordne opp?
Nei, Trønderbladet vil fortelle. Trønderbladet har en historie, og de vil ha flere historier. Det må da være noen flere elever som har kommet i klammeri med læreren.
Trønderbladet skriver til slutt at guttens far ikke vil uttale seg. Det vil heller ikke kommunalsjefen, rektor eller læreren som er omtalt.
Takk og pris!
Skoleelev slo til lærer, og fire andre skjøt raketter mot skolen: – Det er kjempealvorlig
Hvorfor blir jeg som nærmer meg 80, indignert og engasjert?
Jo, fordi jeg la igjen store deler av livet mitt i klasserommet og i skolegården. Jeg har opplevd utagerende elever, og har måttet takle foreldre som har vært misfornøyd med meg og mine avgjørelser.
Det falt meg aldri inn å gå til avisa, og heller ikke foreldrene gjorde det.
Ja, hvorfor skulle de det?
Pressen har aldri vært interessert i problemløsing; pressen er interessert i saker, gjerne saker som ledsages av svære bilder og kjempeoverskrifter
Jeg synes synd på denne gutten som er blitt bretta ut i lokalavisa.
Erling Bøhle