Ja, du hørte riktig; matjordflytting, altså flytting av matjord. Går det an da, tenker du kanskje? Svaret er JA, og det finnes svært gode resultater å vise til. Det er derimot lite kunnskap om dette blant folk flest, og beslutningstakere. Dette innlegget er et forsøk på å komme med fakta rundt om jordflytting.

Formålet med matjordflytting er å ivareta matjorda i forholdet 1:1. Det krever nøye planlegging og hensyn til miljø for å sikre at jorda forblir fruktbar og sunn for fremtidig bruk. Jordflytting er utsøkt kunnskap om alt fra jordfysikk, geologi, topografi, klima og levende organismer.

Argumentene mot utbygging på dyrkamark kan være mange og berettiget, men noen ganger er det nødvendig av miljøhensyn, og for å møte føringer fra myndighetene om sentrumsnær fortetting rundt kollektivknutepunkt for bla. å gi mindre bilkjøring innad i kommunen og pendling.

En suksesshistorie. Etableringen av Norsk Kylling på Orkanger er Norges første jordflyttingsprosjektet i stor skala. Her var skepsisen stor. Flere mente at dette var en dårlig løsning.  Ca. 130 dekar ble flyttet til Vormstad vinteren 2017/2018. Jorda ble flyttet mens det var tele slik at man kunne flytte de frosne jordblokkene med de ulike jordlagene mens de var intakte.

Det første året ble det sådd gress på arealet da det ville bidra til å binde jordsmonnet bedre. Året etter, i 2019, ble den første kornavlinga høstet. Avlingsresultatet dette året var på 380 kg/ per dekar (Trønderbladet). Ifølge oppdaterte tall til og med 2019 hos SSB ligger gjennomsnittstallet for Trøndelag på 430 kg bygg per dekar. Det er siden jobbet godt med jordforbedring, og innholdet av organisk materiale har økt betydelig på området. Denne metoden brukes nå flere steder i landet, med svært gode resultater.

Hvordan foregår jordflytting? Det øverste jordlaget kalles A-sjiktet, dette er i gjennomsnitt 25-30 cm tykt og består av organisk materiale blandet med mineraljord. Under A-sjiktet finner vi B- sjiktet som er viktig for rotutvikling, vanntransport og næringsstoffer. Det har en dybde på ca. 70-100 cm. Under dette sjiktet finner vi C-sjiktet. Dette er uforandret materiale som ble avsatt eller formet i fortiden (NIBIO).

Forberedelse av arealene som matjorda skal flyttes til er viktig. Dette innebærer at overflata må være ryddet for trær og stein, samt at tiltak for sikring av drenering og avløpsforhold må være på plass. Selve flyttingen av den jorda bør skje når frosten har kommet, slik at de separate sjiktene holder sammen. Det benyttes beltegående gravemaskin til alt arbeid med utlegging av masser for å minimere komprimering.

Tettstedutvikling. Utbyggingsstrukturer i Melhus kommune, overordnede planer, kommunale investeringer, infrastrukturtiltak som bl.a. trafikksikkerhetstiltak i form av ny vei over Gimsøya, og utbygging av Gimse skole, er alle eksempler på hvordan kommunen og politikerne har planlagt for boligbygging her.

Vi tror ikke flytting av matjord er løsningen for alle utbyggingsplaner, men at det er en del av løsningen der hvor man allerede har omdisponert dyrkamark etter føringene fra myndighetene om miljøvennlig tettstedsutvikling.  Dette handler om forutsigbarhet for innbyggerne, forvaltningen, næringsliv og ikke minst miljøet. For på Gimsøya vil vi bygge familieboliger hvor man kan sykle eller gå til alt som finnes av tilbud i Melhus sentrum. Behovet for bilkjøring blir minimalt.

I områdeplanen for Gimsøya er det et krav om å utarbeide en matjordplan og matjordflytting. Boligbyggelaget har i over ett år jobbet med å utarbeide en matjordplan som sier hvordan matjorda kan flyttes, og etableres på erstatningsareal.  Jorda skal forbli i Melhus kommune, i samme klimasone og produsere mat i mange tusen år til. Tiden da matjord ble brukt som støyvoller er heldigvis forbi.

Boligbyggelaget TOBB