Senterpartiet, nominasjon og kupp. Vi er nok sikkert flere som ser med forundring og bekymring på det som skjer i politiske partier i Melhus kommune, nå sist i Senterpartiet. Der har en nominasjonskomite på regulært vis vurdert og satt opp en liste med aktuelle kandidater i Senterpartiet, til verv ved kommunestyrevalget 11. september 2023.

På førsteplass her er den de utpeker til ordførerkandidat. Her ble sittende ordfører Jorid Jagtøyen nominert på nytt. Det som så skjedde var at det i nominasjonsmøtet ble lagt fram en annen liste, med andre kandidater som på forhånd var holdt hemmelige. Og så ble det i møtet stemt over begge listene. Resultatet ble 18-19 i Jagtøyens disfavør.

Dette virker særdeles useriøst. Det kan derfor være interessant å se på hvordan en slik prosess skal foregå, slik jeg forstår det. De politiske partiene har egne vedtekter om dette. Jeg har sett på vedtektene for Senterpartiet, Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre. De er i det vesentlige skåret over samme lest. Her vises det til Senterpartiets vedtekter og retningslinjer for nominasjonsprosessen, dvs. vedtektenes paragraf 8, og de tilhørende etiske retningslinjene, som er gitt av landsstyret.

Vedtektene og retningslinjene kan søkes opp i Google, slik at de som vil sjekke opplysningene jeg kommer med, enkelt kan finne de der. Det må vel legges til grunn at medlemmer i partiet har regelverket i trykksak.

Jeg tar utgangspunkt i Google-sida hvor både vedtekter og etiske retningslinjer står. Blant annet har jeg utelatt det som står om fylkesvalg, Senterpartiets ungdommer, - og kvinner, og jeg forholder meg til det som angår nominasjonsprosessen i lokallag og spørsmålet om adgangen til kupp. Her står det, sitat: «Paragraf 8. Nominasjonsarbeidet i lokallag 1. Nominasjonskomiteen velges av årsmøtet eller styret. 6. Nærmere retningslinjer for nominasjonsprosessen fastsettes av landsstyret. Det er av stor betydning for partiets arbeid generelt og valgarbeidet spesielt, at vi kan få så stor interesse og oppslutning om nominasjonsprosessen som mulig. Derfor må lokallaget legge opp til en omfattende nominasjonsprosess. Til å lede nominasjonsarbeidet oppnevner årsmøtet eller styret i lokallaget en nominasjonskomité på 5 - 7 medlemmer. Styret utpeker lederen. I valget av leder vil det være naturlig å legge vekt på at vedkommende skal ha hovedansvaret for å håndtere kontakten med media under nominasjonsprosessen. Mediekontakten er krevende og viktig, blant annet fordi den bidrar til en åpen og demokratisk prosess.» Sitat slutt.

Videre fremgår at komiteen skal sette opp en valgliste med fra 5 til 13 personer, i tydelig rekkefølge, de personer de mener er best egnet til å delta i kommunestyret. Videre fremgår, jfr pkt 6 ovenfor, sitat: «Landsstyret anbefaler følgende framdriftsplan for nominasjonsprosessen ved kommunevalg:

1. Innen 1. april året før valget Lokallagsårsmøtet eller lokallagsstyret oppnevner nominasjonskomité med hensyn til det som er nevnt foran.

2. Innen 15. august året før valget Nominasjonskomitéen setter opp et foreløpig forslag til fullstendig valgliste og sender denne til samtlige medlemmer av Senterpartiet og Senterungdommen til uttalelse. Komiteen må forut for dette ha brakt på det rene om noen av de sittende kommunestyrerepresentantene nekter gjenvalg, og i tilfelle gjøre medlemmene oppmerksom på dette.

3. Innen 15. september året før valget Lokallagsmedlemmene sender inn sine forslag til valgliste. Medlemmene anmodes om reaksjon etter for eksempel et av disse alternativene: 1. Be om fullstendig valgliste (nummerert og kumulert). 2. Be om forslag på listens topp, normalt 5-7 navn, og derav en representant fra vedkommende del (krets) av kommunen. Nominasjonskomiteen avgjør hvilken metode som skal velges.

4. Innen 15. oktober året før valget Nominasjonskomiteen setter opp sitt endelige forslag til valgliste. Denne utarbeides på grunnlag av de innkomne forslag og komiteens egne vurderinger. Er flertall i komiteen kan ikke hindre et mindretall i å ta dissens i forbindelse med fremleggelsen av komiteens endelige forslag til valgliste. Forslaget presenteres for styret før det offentliggjøres. Forslaget sendes samtlige medlemmer i god tid før nominasjonsmøtet, sammen med innkalling til møtet.

5. I rimelig tid før nominasjonsmøtet Forslag på nye kandidater til de fremste plassene på lista og/eller forslag om endret rekkefølge på disse plassene i forhold til utsendt forslag fra komiteen, bør gjøres kjent for organisasjonen i rimelig tid før nominasjonsmøtet.

6. Innen 31. desember året før valget Lokallagets årsmøte skal være avholdt. Lederen i nominasjonskomiteen begrunner komiteens forslag. Toppkandidatene bør presentere seg selv og deretter stå til disposisjon for nominasjonsmøtet.

7. Innen 31. mars i valgåret Lokallagsstyret har ansvar for at Senterpartiets listeforslag er innlevert i god tid før 31. mars i valgåret. Valgloven (www.valg.no) inneholder bestemmelser om krav til listeforslaget for at det skal godkjennes. Listeforslaget leveres mot kvittering.» Sitat slutt.

Slik jeg oppfatter regelverket, så legges det i Senterpartiets vedtekter med retningslinjer opp til en grundig, forutsigbar og ryddig nominasjonsprosess, hvor alle medlemmer gis adgang til å komme med forslag til lista, og å si sin mening. Det ønskes en «åpen og demokratisk prosess» Hva var det så som skjedde? Nominasjonskomiteen hadde satt opp ei liste med navn slik de skulle, og møtet startet. Så ble det i møtet lagt frem ei annen liste med til da ukjente forslag.

Jeg ser at noen en ukes tid før møtet hadde sagt til komiteen at det ville komme et benkeforslag. Hvor var nominasjonskomiteen da? Ble det opplyst noe om hva dette benkeforslaget handlet om? Hva svarte komiteen? Orienterte den andre, f.eks. styret eller de som sto på lista? Forslag på motkandidater skal jo innleveres, sitat: «Innen 15. oktober året før valget» eventuelt «i rimelig tid før nominasjonsmøtet».

Det skal etterstrebes en «åpen og demokratisk prosess» Hele vitsen med en slik regelstyrt nominasjonsprosess, slik jeg oppfatter det, er jo at man skal unngå lemfeldige måter å få igjennom valg på. Jeg ser at organisasjonssekretær Kenneth Tømmermo Reitan synes fremgangsmåten var grei! Jeg ser videre at medlem i regjeringa, Ola Borten Moe, og stortingsrepresentantene Marit Arnstad og Maren Grøthe, var til stede da dette merkelige valgresultatet ble feira hjemme hos den valgte ordførerkandidaten. Var disse tre orientert om hvordan vedkommende var blitt valgt? Vil en slik fremgangsmåte kunne bli brukt av Senterpartiet også ved senere valg? Tenk om alle partier skulle gjøre noe slikt. Ja, for hvis dette blir en akseptert fremgangsmåte, så vil også andre bli fristet til å gjøre det samme, hvis de ser at de ligger an til å tape ved et ordinært, regelstyrt valg.

Risikerer vi å få et kommunestyre sammensatt av kuppmakere? Det ble sagt i nevnte møte at politikk er brutalt og at Jorid Jagtøyen må forsone seg med det som skjedde. Det er jeg helt uenig i, og vi velgere må i allefall ikke gjøre det. Det alle må spørre seg om, er om vi vil ha en ordfører som har kommet til makten på den måten?

Et kommunestyre er til for kommunen og innbyggernes skyld. Det skal forvalte våre skattepenger, sette opp budsjett, treffe beslutninger om arealforvaltning, grunnskoler, eldreomsorg, sosiale tjenester, og mye, mye mer. Ærverdige Senterpartiet har alltid hatt en viktig rolle for Melhus kommune. Er den tida forbi? Skal spørsmål om hvem som skal styre på vegne av Senterpartiet heretter avgjøres på «surprise party»?