Kommentar: De store elvene har alltid en stor betydning for samfunnene de renner gjennom, som transportårer, som trussel for flom og drukning, som viktig en del av økosystemet eller arena for fiske og fangst. Gaula byr på alt dette, og som lakseelv i særklasse betyr den mye både for Melhus og Midtre Gauldal.

Fiskeren Patrick Gimmestad Emblem som dro i land årets første gaulalaks, åtte kilo, vet litt om akkurat det. Han er daglig leder i Elveguiden, en digital plattform for laksefiske i norske vassdrag. 2022 er første år Gaula innlemmes i plattformen.

– Hver og en av fiskerne skal ha mat, drikke og drivstoff. Mange trenger også overnatting. Laksefisket har rett og slett en enorm betydning for gauldalssamfunnet, fastslår Gimmestad Emblem.

Åpningen etter pandemien betyr ikke at det er fri tilgang. Begrensningene på laksefisket er så sterke at det nesten er litt rart at noen orker å holde på. Noen rett på jobb etter ei lang natt i elva, en livsstil omtrent like sunn som å stå i timevis i ei stri elv.

Fiskeren André Dalos setter ord på det, han fylte bortimot hele årets fiskekvote på under fem timer: - Jeg satte ut fisken igjen, sier han. Ellers hadde sesongen vært over for hans del.

Fiskeren sier det er ei perfekt elv. Det er forholdsvis rolig der fiskeren står, og laksen tar som oftest den enkleste veien. Så da kommer den ganske tett inntil land der vi står, forklarer storfiskeren til Trønderbladet.

Fang og slipp innebærer så mange selvmotsigelser og tankekors. Hvorfor fisker folk god matfisk og kaster den ut igjen, kanskje etter å ha kjørt eller fløyet til Trøndelag fra helt andre deler av verden.

Prektige eksemplar av arten som endelig har funnet hele veien tilbake fra havet for å spre vinnergenene sine, berger så vidt livet før den får fortsette på sitt oppdrag, utarmet, og kanskje har den fått så hard medfart at den burde fått slippe, i stedet for å slippes ut.