Leser i Trønderbladet i dag 10.juni om to unge menn som har kjent hverandre siden barndommen og som har vært naboer på Lensmannsgården bofellesskap i Melhus siden 2016. De er fysisk og psykisk utviklingshemmet og trenger hjelp gjennom døgnet. De er nære venner, og det kommer frem av artikkelen at de er gjensidig avhengig av hverandre da de har en nær relasjon.
Lensmannsgården har hele tiden vært en midlertidig løsning, og da forstår jeg det dit hen at politikerne i Melhus har hatt sju år på seg til å være med på å avgjøre fremtidens boligadresse for beboerne.
Jeg forstår det også dithen at familiene til disse 2 unge menn er blitt fortalt fra kommunalt hold at de skal fortsette å bo sammen.
Men nå skal de altså flyttes. En til Lundamo, den andre til Kvål.
Dette er jeg sterkt uenig i. Saken er ikke løst hvis man bare tar hensyn til de fysiske behovene et menneske har, her: et sted å være. Disse to unge mennene trenger hverandre. Dessuten som det fremkommer i artikkelen, er det heller ikke lagt opp til en god medvirkning. Foreldrene ble presentert for løsning etter at vedtaket var fattet. En må kunne forvente at når det er snakk om bomiljø for mennesker der kommunen har et ansvar, må alle berørte ha en reell medvirkning.
Jeg har et inderlig håp om at saken blir tatt opp på nytt, både på grunn av mangel på medvirkning og av at løsningen ikke er god.
Lillian Ofstad
Pensjonistpartiet i Melhus
