Hvilket eventyr snakker jeg om? Kommunale avgifter. En stadig tilbakekommende greie som dumper med et smell i postkassen vår to ganger i året.

Nå kommer den i innboksen på mailadressa di også, og dukker opp som en melding på Vipps i tillegg. Slik at du ikke skal glemme det. Sånn for sikkerhets skyld. Storebror ser deg, hvor du enn er.

Et kommunalt krav som begynner å bli en torn i øyet for en fattig stakkar. Og den rammer alle, minstepensjonister, familiefedre og mødre med tre–fire unger i skolealder og deltakere i flere idretter, enslige folk, unge som gamle.

En svøpe som pisker deg på ryggen like sikkert som amen i kjerka. Melhus kommune ligger som kjent i det øvre området for avgiftsnivået for kommuner i Norge.

Vi her på Gåsbakken var så heldige å få besøk av ordfører Einar Gimse-Syrstad en dag før påske, her i Grendstuggu. Her fikk han konkrete spørsmål om blant annet avgiftsnivået på denne kommunale fakturaen vi får to ganger i året. Ordføreren svarte så godt han kunne, henviser til at kommunen sparte store summer på Metrovann-prosjektet, vi hadde investert ganske mye i vann og avløp allerede sa han, og så ikke for seg noen dramatisk økning i avgiftsnivået.

Så kommer gavepakken fra Melhus kommune! 30 prosent økning, og en del henstillinger og gode råd om sparing av vann, rutiner for tannpuss og sånn bortetter. Lykke til. Det er visst noen  som tror at vi vanlige folk driter penger.

Joda, vi kan jo dra i klosettsnora annenhver gang, pusse tenner en gang i uka og innføre kroppsvask i badestamp hver lørdag som i min grønne ungdom. Jeg voks opp på tross av redusert renhold og det ble da folk av meg også.

Men det var dette med nivået på avgiften da, hvor mange prosent økning har man lov til å fakturere, hvor skyhøy skal den være før politikere tar til vettet, griper inn og sier stopp, og ikke minst endre prinsippet med full kostnadsoverveltning over på kommunens innbyggere med utbygginger av vannforsyning og avløp.

Her må politikere gripe inn, og det må skje ovenfra, på nasjonalt nivå. Dette må komme innunder skatteordningen så folk får betalt etter skatte-evne, og ikke som nå der denne avgiften rammer innbyggere som ikke har den samme betalingsevnen som rikfolk.

Nå husker jeg spesielt Jonas Gahr Støre sin melding under siste valgkamp med ordene: Nå er det vanlige folk sin tur! Som en vanlig pensjonist regner jeg meg faktisk som vanlige folk. Men avgiftsopprøret må starte et sted, og det må skje i den kommunale politikken og spilles oppover til storting og regjering.

Der fikk jeg forleden dag informasjon om at Melhus Arbeiderparti hadde krav om at staten må komme med en finansieringsplan på de investeringsbehov som den enkelte kommune i Norge har. Der er det som kjent store forskjeller, alt etter som infrastrukturen er. Glimrende! Det første partiet jeg har hørt om i Melhus som overhodet spiller inn et sånt forslag. Så blir det opp til Jonas sine folk på regjerings- og stortingsnivå å ta ballen på sparket. Nå er det på tide med vanlige folks tur.

Hilsen Per Erik Kufås, en helt vanlig pensjonist