Torsdag 31.08.23 kl. 19.00 ble det «debattert» matvaresikkerhet og jordvern, i den forbindelse har jeg noen spørsmål og bemerkninger til et ikke debattert tema, deponi.
1. Hvilke krav stilles for å åpne et deponi? For meg virker det som om innvinning av ny dyrkingsjord ikke er tema, slik at deponi må skje på «omdisponert» matjord, slik tilfellet er på Gravråk. Dette var matjord av første klasse, der det ble dyrket korn, grønnsaker og poteter. Ved å ta ut masser under matjorda, ble det skaffet plass for deponi. Hvordan ble matjorda tatt vare på? Hvor mye fyllmasse skulle legges inn, og hvem har ansvar for massenes kvalitet? Hvem skal tilse at avrenning, drenering ikke går til Gaula eller til naboeiendommen i nord.
Melhus kommune opplyste at tilkomst var sikret gjennom gårdens veirett. Gårdsveien gikk gjennom naboenes gårdstun, og på grunn av transportmengden måtte naboene gi grunn til omlegging av vei. I ettertid har entreprenøren både gjort veien bredere og opprettet møteplasser. Dette har medført omdisponering av dyrkajord, er dette med i regnskapet for omdisponert matjord i Melhus? For å holde transporten til vegen er det lagt steiner som sperre mot dyrka mark, disse er skjøvet ut på naboenes areal.
2. Når det er åpnet for deponi ved kommunalt vedtak, hvem har ansvar for å kontrollere massenes kvalitet? Hvilken tidsramme er satt? Utviding av tiltak har skjedd flere ganger. Iflg siste vedtak er fristen satt til etter årets avlingssesong. Hvem er ansvarlig for tiltakets agronomiske kvalitet?
Jorda hadde før uttaket et tilfredsstillende matjordlag, så det må forventes at dette tilbakeføres. Agronomisk blir dette arealet redusert fra førsteklasses dyrkingsmedium til grovfôrareal (grasdyrking). Tiltaket har pågått i 30 år, med utrivelig belastning for naboer.
3. Som nabo har jeg drevet dyrking av settepoteter, og tiltaket har avgrenset arealet på grunn av mulig jordsmitte fra transport, nærmeste areal langs vegen kan ikke nyttes. I tillegg må dyrkingsområdet flytte hvert år på grunn av mulig jordsmitte. Drifta var ellers foredlingbesetning i gris, og det var purker som reagerte på transportrammel, og grisunger ble skadet. Hadde det vært en strengere tidsbegrensning , ville det vært enklere å planlegge. Med de kunnskaper jeg i dag har, ville det ikke vært aktuelt å satse slik jeg gjorde. Melhus kommune har bidratt til at min sønn i dag har en begrenset produksjon, og han har som meg måttet ha jobb utenom bruket.
I framtiden må Melhus kommune foreta planlegging slik at det er mulig å forutse hva man skal drive med i landbruket.
Arvid Hammeren
Arealplanlegger, kvartærgeolog, sivilagronom