Kristine Lund Bjørnås, fiskebiolog og førstekandidat for Melhus MDG

Da var fiskesesongen i Gaula over for i år. Mange, unge som gamle, har hatt fantastiske opplevelser i møte med villaksen - «Guds gåva» som den beskrives som i Gulatingsloven. Og noen kan nok se litt slukør(r)et tilbake på årets sesong, noen minner og fiskeskrøner rikere, men uten stort å fylle fryseren med. Laksefisket i Gaula og andre elver er en viktig årlig begivenhet og ei næring som gir stor lokal verdiskapning. Dette må vi verne om!

Det mange ikke er klar over er at Gaula bare for noen få tiår siden også hadde et betydelig fiske etter sjøørret. Faktisk var Gaula tidligere blant de tre beste sjøørretelvene i Norge, mye takket være de mange og produktive sidevassdragene. For mens laksen stort sett liker seg best i hovedelva, vil sjøørreten søke seg opp i små og store sidevassdrag for å føre livet videre til neste generasjon. Men forurensning, utbygging, bekkelukkinger og kulverter som skaper vandringshinder har gjort at store arealer av disse sidebekkene ikke lenger kan tas i bruk av sjøørreten. Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har estimert at 90 % av produksjonspotensialet for sjøørret i Gaulavassdraget har gått tapt. Ikke uventet har dette ført til at sjøørretbestanden i Gaula har stupt, og sjøørreten har vært fredet under laksefisket i mange år nå. Situasjonen er kritisk og noe må gjøres!

Den kritiske situasjonen gjenspeiles på ingen måte i politikken som føres i Melhus kommunestyre. Det virker som at mange av de andre politikerne har glemt at de i tillegg til å yte grunnleggende velferdstjenester til kommunens befolkning også har et stort ansvar for å ta hensyn til dyrene og naturen i kommunen gjennom arealpolitikken som føres. Det er ikke enten-eller! God naturpolitikk er også god folkehelse- og oppvekstpolitikk. Det må være mulig å ha flere tanker i hodet samtidig som kommunepolitiker.

Naturkampen, Sabimas kåring av hvor gode norske kommuner er på å prioritere naturen, viser at Melhus er blant de absolutt verste kommunene i landet når det gjelder mengde elvekant-areal som er satt av til utbygging. Det betyr at vi står i fare for å miste enda mer av kantsonene langs elver og bekker. Kantsonene er artsrike oaser og sammenhengende, brede kantsoner er viktig for livet i og ved vassdragene. I tillegg virker levende kantsoner som en naturlig erosjonsbeskyttelse ved at røttene stabiliserer elvekanten. Ikke minst er det svært risikabelt å bygge ut i flomsonen til vassdrag når vi vet at ekstreme nedbørshendelser kommer til å skje oftere framover. Bilder sørfra fra “Hans” og tiden etter bør være advarsel nok. Utbygging i kantsonen er også i konflikt med nasjonale mål og føringer fra Vannressursloven, Vannforskriften, Plan- og bygningsloven, statlige retningslinjer for klimatilpasning og nasjonale forventninger for kommunal planlegging, for å nevne noen. Det er kanskje ikke rart at planprosessene i Melhus tar tid når det stadig kommer innsigelser fra høyere hold fordi politikerne prøver å utfordre lovverk og nasjonale mål?

Det tok ikke mye lengre enn min livstid på ca. 30 år å miste 90 % av produksjonsevnen for sjøørret i Gaula. Men den gode nyheten er at det er mulig å snu trenden om vi tar et krafttak nå! Det er skrevet hundrevis av sider av overvåkningsrapporter, problembeskrivelser og forslag til tiltak, så vi kan ikke skylde på manglende kunnskap. Vi har svært god oversikt over hva som kan gjøres og hvor for å gradvis få tilbake en livskraftig sjøørretbestand i Gaulavassdraget. Mange av disse tiltakene kan gjøres i sammen med andre tekniske infrastrukturtiltak som må gjøres uansett - som for eksempel erosjonssikring i kvikkleireområder, utbytting av underdimensjonerte bruer og kulverter som skaper overvannsproblematikk og opprydding i kloakkutslipp. Får vi sjøørreten til å trives, vil det si at også den øvrige vassdragsnaturen der er i god stand. Men det krever handlekraftige politikere som er villige til å stå opp for vassdragsnaturen i Melhus!

Den siste tiden har flere politikere tatt til orde for å bygge ut vannkraft også i vernede vassdrag - blant andre Arbeiderpartiets fylkesordførerkandidat. Gaula ble vernet mot ytterligere kraftutbygging gjennom Verneplan III i 1986 og er i dag et viktig referansevassdrag med naturtyper og elvetilknyttede arter som er sjeldne og truede nasjonalt. Vi må restaurere ødelagt natur, ikke ofre de få gjenværende urørte vassdragene i panikk. MDG vil fortsette både lokalt, regionalt og nasjonalt  å kjempe mot utbygging av vernede vassdrag som Gaula.

Min drøm er at om noen tiår, når min nå ufødte sønn står og fisker i Gaula, skal han med god samvittighet få ta med seg den feite sjøørreten han får hjem til mor fordi den kommer fra en stor og høstbar bestand. For å nå dit behøver vi din stemme. Stem MDG!