Kronikk skrevet av Ola Aune Hage, områdesjef for HV Gaula

Historikk

«Først ble det til, så ble det opprettet» er Jens Chr Hauges sitat om opprettelsen av Heimevernet (HV). Hauge var aktiv motstandsmann under krigen som leder for MILORG og senere forsvarsminister etter krigen. Det verserer to tidspunkt for opprettelsen av det Heimevernet vi kjenner i dag. Eksilregjeringen i London mottak den 21. mars 1942 en innstilling til «Gjenreisning av Norges forsvar». I innstillingen ble det anbefalt å opprette et Heimevern. Formålet med opprettelsen av Heimevernet var blant annet å oppholde motstander inntil resten av Forsvaret kunne komme til, samt å være på kontinuerlig vakt for fiendtlig virksomhet. Den andre datoen er 6. desember 1946 hvor Stortinget formelt opprettet Heimevernet. Det var flere grunner til at Heimevernet ble opprettet så raskt etter krigen. En viktig årsak var at det i løpet av krigen var bygget opp betydelige hjemmestyrker som ved krigens slutt talte ca. 40 000 menn og kvinner. Det var lite ønskelig at hjemmestyrkene (MILORG) skulle fortsette å eksistere på utsiden av Forsvaret. Opprettelsen av Heimevernet ble derfor løsningen på å innlemme hjemmestyrkene som en del av Forsvaret.

Foto: Vaktstyrke som ble opprettet på Støren når tyskerne kapitulerte i 1945. Styrkens oppdrag var å opprettholde lov og orden inntil norske politistyrker ankom landet og kunne ta over oppgaven. Politistyrker var utdannet i Sverige under den tyske okkupasjonen som en forberedelse på en fremtidig tysk kapitulasjon. (Kilde: Glimt i ord og bilder: fra vår nære fortid, Midtre Gauldal kommune, Midtre Gauldal kulturstyre, 1994)

Det var ved opprettelsen en diskusjon om Heimevernet skulle være basert på frivillighet eller plikt. Beslutningen ble at Heimevernet skulle baseres på verneplikt.

Ved opprettelsen hadde Stortinget lagt til grunn at Heimevernet skulle bestå av 30 000 mann. I 1947-48 bestod styrken av i underkant av 94 000 vernepliktige og frivillige. Dette skyldtes at mange ville bidra for å unngå et nytt 9. april etter fem lange år under tysk okkupasjon. Som følge av at styrken ble tre ganger så stor som planlagt, og at Hæren ikke kunne avse befal og materiell til en så stor styrke, ble HVs første år trange. Det ble etter hvert klart at det var klare kulturforskjeller mellom Hæren og HV. Der HV hadde en mer folkelig stil hadde Hæren en stivere militær tilnærming. Mye av befalet i starten av HV kom fra kompani Linge, og fokuset var geriljakrigføring.

I 1953 ble HV egen forsvarsgren og ikke lenger underlagt Hæren organisatorisk. Videre ble det lovfestet at HV hadde plikt til å støtte sivilsamfunnet ved naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker. Landsstridsstyrkene bestod nå av to forsvarsgrener. Arbeidsfordelingen mellom grenene ble i grovt at felthæren skulle løse mobile oppdrag, mens HV skulle ta de stasjonære oppdragene.

Ut over 1960-tallet begynte krigsårsklassene å forlate HV og det manglet en klar plan på å erstatte personellet. Dette ble løst med flere tiltak. I 1961 ble det vedtatt at personer som hadde avtjent førstegangstjeneste i andre forsvarsgrener kunne overføres til HV. Videre ble det i 1964 innført tre måneders rekruttutdanning med direkteoverføring til HV. Mangel på befal tiltok også utover 1960-tallet. Det ble derfor tatt til orde for å avlønne befal etter grad for å motivere til lengre tjeneste. Materiellmangel hadde vært et problem fra opprettelsen. Den enkelte soldat hadde vært utrustet med i all hovedsak én uniform, ett par gummistøvler og våpen. Mot slutten av 60-tallet ble dette supplert med skjorte, teltduk, genser og ryggsekk.  HV mottok sin første AG-3 i 1969.

Kronikkforfatter Ola Aune Hage. 

Norge hadde siden krigen mottatt våpenhjelp fra USA. Denne hjelpen ble avviklet mot slutten av 60-tallet. Ellers hadde HV i løpet av 60- og starten av 70-tallet fått gradvis større stridsevne, høyere militær utdanning, flere sammenhengende øvelser og bedre materiell. Flere talte derfor for at HV burde settes i stand til å yte en mer selvstendig innsats.

På starten av 1980-tallet beskrives HV som en «veletablert organisasjon» og i 1982 kunne alle HV-soldater stille i lik grunnutrustning. HV hadde blitt mer og mer lik Hæren i struktur og materiell, men hadde objektsikring som hovedfokus.

Ut over 80-tallet ble det fokus på en ny trussel i form av russiske spesialsoldater. Trusselvurderingen var at russiske spesialsoldatene kunne settes inn før krigen var et faktum, og drive terror- og sabotasjeaksjoner for å svekke eller lamme landets forsvarsevne. Et mottrekk til dette ble at HV fikk i oppdrag å opprette spesialavdelinger (HV-016) som skulle håndtere denne trusselen. I 1989 fantes det fem HV-spesialstyrker i landet.

Som følge av ressursknapphet utover 1980-tallet ble det etter hvert færre øvingsdøgn. Videre ble det diskutert hvordan landmakten skulle innrettes i takt med nye økonomiske rammer. Økonomien var også preget av tunge investeringer i forsvarssektoren med både nye jagerfly og ubåter. Mot slutten av 80-tallet foreslo regjeringen en samordning mellom Hæren og Heimevernet på flere områder uten at Forsvarskomiteen på Stortinget bifalte dette.

I kjølvannet av at den kalde krigen var over, ble det i 1992 lagt fram to studier om Forsvarets fremtid. Forsvarsstudien av 1991 og Forsvarskommisjonen av 1990. Begge studiene ville opprettholde Heimevernets størrelse, til tross for at de konkluderte med at Forsvarets driftskostnader måtte ned. Som følge av at den kalde krigen var over og trusselen var redusert, så regjeringen muligheten for å kutte i Forsvarsbudsjettene. Følgelig medførte dette også mindre trening og øving i Heimevernet.

Regjeringen la i 1995 fram en ny langtidsplan for Forsvaret. Her foreslo de at Heimevernets distriktsstaber og Hærens regimenter ble slått sammen til landforsvarsstaber hvor distriktssjefen og regimentsjefen skulle være én og samme person. I Forsvaret var meningene delte om sammenslåing, men sentrale ledere i Heimevernet var i hovedsak imot. Saken skapte også diskusjoner på politisk nivå og endte med at Stortinget avviste departementet forslag om sammenslåing.

Norge hadde siden krigen mottatt våpenhjelp fra USA. Denne hjelpen ble avviklet mot slutten av 60-tallet.

Ut over 90-tallet fikk Heimevernet en dreining og et økt fokus på fredsrettede oppgaver som støtte til politiet. Innretning på HV ble derfor etter hvert mer et reservepoliti, og ikke en reservehær. Geriljakrigføring ble erstattet med fagområder som objektsikring, overvåkning og kontroll. HV ble videre innrettet med mål om å hindre fiendtlig etterretning, spionasje og undergraving, samt hindre at fiendtlige spesialstyrker kunne operere i Norge før en eventuell invasjon.

På starten av 2000-tallet ble det klart at Forsvaret hadde et driftsnivå som ikke stod i stil med budsjettet. Dette resulterte i omfattende planer for omlegging av Forsvaret. For å gjøre en lang historie kort ble endringen i landmakten at hærens regimenter ble vedtatt lagt ned, mens Heimevernet bestod som organisasjon. Dog ble Heimevernet redusert fra 18 distrikter til 13. Med nedleggelsen av Hærens regimenter overtok Heimevernet ansvaret for territorialforsvaret. Heimevernet bestod nå av 83 000 mann.

Terrorangrepene i New York i 2001 gjorde det klart at samfunnet kunne bli utsatt for terrorhandlinger uten at dette var direkte relatert til andre krigshandlinger. Tradisjonell militærmakt fremstod som lite egnet til å møte denne typen trussel, og det ble sett til Heimevernet.

I 2003 kom en ny langtidsplan for Forsvaret som foreslo å differensiere styrkene i Heimevernet. Differensieringen delte styrken i innsatsstyrker, forsterkningsstyrker, oppfølgingsstyrker og en reserve. De ulike styrkene skulle etter delingen ha ulik årlig treningsmengde. Formålet med differensieringen var å frigjøre midler til investeringer, økt treningsmengde for deler av styrken og opprettelse av innsatsstyrkene.

Atter en ny langtidsplan for Forsvaret kom i 2008. Denne langtidsplanen beskrev mange av de samme truslene som tidligere planer etter den kalde krigen, men beskrev også viktighet av en «nasjonal militær terskel». Videre ble økende stormaktrivalisering og større sikkerhetspolitiske utfordringer i våre nærområder vektlagt. Vedtaket av langtidsplanen i 2008 medførte at styrketallet for HV ble redusert til 45 000 mann, to av 13 distrikter ble nedlagt, og reservestyrken på 33 000 mann ble avviklet.

Ut over 90-tallet fikk Heimevernet en dreining og et økt fokus på fredsrettede oppgaver som støtte til politiet Foto: Forsvaret

Neste langtidsplan kom i 2012. Her ble innsatsstyrkene redusert fra 5000 til 3000 personer. Strukturendringen medførte overføring av personellet fra innsatsstyrkene over i områdestrukturen. Områdestrukturen var det nye navnet på oppfølgings- og forsterkningsstyrkene. Videre ble det konkretisert at HV skulle innrettes i enda større grad mot objektsikring. Før langtidsplanen ble framlagt besluttet daværende forsvarssjef Harald Sunde å legge ned HV-016 avdelingen (spesialstyrkene). Nedleggelsen ble gjennomført uten politisk involvering og medførte til dels kraftige reaksjoner. Parallelt med øvrige strukturendringer utover 2000-tallet pågikk en kontinuerlig diskusjon om hvordan oppnå en bedre samordning i landmakten.

I foreløpig siste langtidsplan av 2016 med påfølgende landmaktsproposisjon, reduseres HVs personellstruktur til 40 000 personer. I planen ble også Finnmark landforsvar opprettet. Dette innebar at Hærens- og Heimevernets styrker (HV-17) i Finnmark ble samlet under en ledelse, og organisatorisk tillagt Hæren. Det ble også innført ordning for direkte overføring av vernepliktige fra førstegangstjenesten til HV-avdelinger. Tidligere ble personell disponert som reservemannskaper i den avdelingen de avtjente førstegangstjeneste. Dette medførte at verdifull kunnskap og ferdigheter gikk tapt før personellet ble tilført HV.

Andre endringer som fulgte av landmaktsproposjonen var at generalinspektøren for Heimevernet endret tittel til sjef Heimevernet. Med ny tittel fulgte også ansvar for operativ ledelse av Heimevernet på taktisk nivå. Som en følge av dette ble territorielt operasjonssenter (TOS) opprettet og underlagt Heimevernsstaben. TOS ble da et nytt ledd mellom HVs 11 distrikter og Forsvarets operative hovedkvarter.

I dag består Heimevernet av én Heimevernsstab, én våpenskole, 11 distrikter, 209 områder med til sammen 37000 soldater, samt 12 innsatsstyrker med 3000 soldater. Fra fokus på oppgaver som «reservepoliti», konsentrerer dagens Heimevern seg om militære oppdrag i krise og krig.

Lokalt har endringene i Forsvarsstrukturen medført at flere HV-områder er blitt slått sammen etter år 2000. Videre har majoriteten av Forsvarets leire i Gauldalen blitt solgt. Her kan nevnes Fremo leir, Hofstad leir, Engan leir, Snurruhagen leir, Soknes leir, Løvåsen leir for å nevne noen.

I dag heter HV-området med hovedtyngdepunkt i de midtre deler av Gauldalen for Gaula HV-område. For ordens skyld er HV-område ikke et geografisk område, men en avdelingsbetegnelse på ca 200 soldater. Området ble til etter langtidsplanen av 2008 og fusjonering av HV-områdene Melhus/Klæbu og Midtre Gauldal. Som en direkte følge av at Forsvarets eiendommer i dalføret ble solgt til private eiere, har området vært nomadisk i tiden etter 2008. Dette gjelder både områdets lager for avdelingsmateriell, områdets oppmøtested ved mobilisering, samt lokalisering av områdets kommandoplass. Etter flere år på flyttefot, fra Haltdalen i sør til Værnes i nord, har området nå etablert nytt fotfeste i Gauldalen

Aktiviteten i de senere år

Undertegnede overtok som områdesjef i Gaula HV-område i januar 2015 og har følgelig best oversikt over det som har foregått etter dette. Aktivitetsnivået har vært stabilt med minimum 4 dagers trening for menige og 6 dager for befal pr år. Denne standarden er avbrutt av to år, henholdsvis 2015 og 2021, hvor det er gjennomført befalstrening. I 2016 ble hele området omvæpnet fra AG-3 til nytt personlig håndvåpen HK-416.

I perioden etter 2015 har området deltatt i tre skarpe operasjoner. Den første operasjonen var i 2015 hvor området bistod under leteaksjon på Berkåk.

Under gjennomføring av NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018 hadde området ansvaret for styrkebeskyttelsen på Orkanger havn. Oppdraget bestod i å sikre havneområdet og materiellet som ble landsatt fra våre allierte som skulle delta på øvelsen. Område startet oppdragsløsning den 28. september 2018 og ble avløst av Orkla HV-område den 13. november. Etter en lengre periode med relativt lav aktivitet rundt tusenårsskiftet, var dette det første oppdraget med skarpe våpen og med en slik varighet på lang tid.

Vaktsoldater fra Gaula på Orkanger havn i forbindelse med øvelse Trident Juncture i 2018. (Kilde: https://www.tronderbladet.no/nyheter/i/o63e3K/skarpt-oppdrag-for-de-innkalte-fra-heimevernet) Foto: Trønderbladet

Den siste operasjonen som Gaula har deltatt i, er Forsvarets bistand til politiet i forbindelse med håndteringen av den pågående pandemien. Bistanden bestod i utvidet grensekontroll for å hindre importsmitte ved Vauldalen grenseovergang. Oppdraget ble i den tidlige fasen av pandemien løst av Røros HV-område alene. Etter hvert ble det forespurt om Gaula kunne støtte med mannskaper for å oppnå bedre utholdenhet. Gaulas første mannskaper var på Vauldalen den 14. februar 2021, og oppdraget ble avsluttet den 6. oktober 2021. I løpet av perioden produserte Gaula alene 819 vaktdøgn, og dette er uten tvil det lengste oppdraget Gaula har deltatt i til nå.

Totalforsvaret

La det ikke herske tvil. Heimevernet er og blir en forsvarsorganisasjon med primæroppgaver knyttet til å ivareta statssikkerheten. Gaula har, i likhet med de øvrige 209 HV-områdene i landet, et dedikert oppdrag i det landterritorielle forsvaret av Norge. Men som beredskapsorganisasjon er Heimevernet gripbart for håndtering av hendelser i hele spekteret fra kriser i fredstid til krig.

Områdeoppstilling i Haltdalen under gjennomføring av årlig trening 2019.

Når forsvaret av landet er tema i samfunnsdebatter eller i uformelle sammenhenger, blir det lett satt søkelys på Forsvarets organisasjon. Skulle det oppstå kriser, væpnede konflikter eller krig som krever Forsvarets innsats, vil ikke Forsvaret fungere uten at hele totalforsvaret fungerer. Totalforsvaret er en fellesbetegnelse på det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Viktigheten av totalforsvaret har gjort seg enda mer gjeldende i de senere år ettersom Forsvaret har gjort seg mer avhengig av sivile leverandører. Kort fortalt er Forsvaret avhengig av at samfunnet ellers fungerer, tilnærmet som før, selv om forsvarsmakten blir satt på krigsfot.

Lokalt er sentrale aktører i totalforsvaret kommunen, politiet, brannvesen, lokalt sivilforsvar, Røde kors, næringslivet, frivillige organisasjoner, Heimevernet m.fl. Det lokale møtepunktet for disse aktørene er i kommunalt beredskapsråd.

Et lite eksempel på totalforsvaret var når mannskaper fra Gaula ble innkalt til HV-tjeneste i løpet av 2021 i forbindelse med håndteringen av pandemien. Hver soldat ble kalt inn i seks dager. I disse seks dagene er det en mor eller en far som er fraværende fra familien, en arbeidsgiver som må klare seg uten en arbeidstaker, et fotballag som må finne en reservetrener osv. Kreves det ekstra innsats for å sikre samfunnet eller staten vil dette kreve ekstra innsats fra alle, uavhengig om man er tilknyttet en beredskapsorganisasjon. En bestemor som må passe en HV-soldats barn, en kollega som må løse arbeidsoppgavene for en HV-soldat i hans/hennes fravær, og en nabo som røkter en HV-soldats fjøs er innsats for totalforsvaret.

Uniform på jobben dagen

I 2020 innførte Heimevernet «uniform-på-jobben-dagen» etter svensk modell. Konseptet går ut på at alle HV-soldater i hele landet henstilles til å bære uniform på jobben på en utpekt dato. I år ble dagen gjennomført den 6. desember på Heimevernets 75-årsdag. «Uniform på jobben-dagen» skal synliggjøre at Heimevernet er over hele landet og at soldatene er en del av lokalsamfunnet. Deltakelsen er frivillig for HV-soldaten og krever samtykke fra arbeidsgiver. Den 6. desember må man derfor være forberedt på å treffe uniformerte HV-soldater på steder man til daglig ikke ser uniformert personell.

Heimevernsungdommen

Heimevernsungdommen er et frivillig og gratis fritidstilbud for ungdommer mellom 16 og 21 år. Formålet med HV-ungdommen er å gi et innblikk i Forsvaret som organisasjon, lære ungdommene betydningen av orden, disiplin, ansvarsfølelse, plikttroskap og godt kameratskap. Aktiviteten foregår på kveld og helg, og baseres på disiplinene sluttet orden, opptreden i uniform, sanitet, feltliv sommer og vinter, skyting, fysisk fostring, samband mv. Selv om ungdomsgruppen er underlagt Heimevernet skal ungdommene ikke gis stridsrelatert utdanning.

HV-ungdommen er kun aktiv i Oslo/Akershus (HV-02), Trøndelag (HV-12) og Agder/Rogaland (HV-08). Tilbudet er derfor eksklusivt for de som er interessert, og er et godt springbrett for de som planlegger en karriere i Forsvaret.

Ungdomsgruppa i Gaula HV-område har vært aktiv siden 2000. Størrelsen på gruppen har variert, men teller i dag ca. 12 ungdommer. Ungdommer fra gruppen har deltatt på både regionale og nasjonale aktiviteter. Her kan nevnes Nijmegen-marsjen over 16 mil i Nederland, HV-ungdommens landskonkurranse, norgesmesterskap i skogsløp med skyting, utveksling med US National Guard i Minnesota m.m.

Fra år 2000 til sommeren 2021 ble ungdomsgruppen ledet og drevet av Olav Solheim fra Støren. Solheim har vært en pådriver for å opprettholde ungdomstjenesten i Gaula. Selv om innsparinger og strukturendringer har skumlet med nedleggelse av gruppa, har Solheims pågangsmot og utrettelige arbeid hindret dette. Solheim ytret etter 20 år som ungdomsleder ønske om avløsning. HV-området brukte noe tid på å finne en verdig kandidat, men lyktes omsider. Sommeren 2021 ble ledelsen av ungdomsgruppa overtatt av Lise Sundli fra Soknedal. Dette er veldig gledelig, og sørger for at videreføringen av ungdomsgruppa er i de beste hender.

Heimevernet og Gaula i tiden fremover

En beredskapsorganisasjon må til enhver tid være forberedt på det uforberedte. Dette gjelder ikke minst i Heimevernet som skal være forberedt på å løse oppgaver i hele spekteret fred, krise og krig. Forberedelsene innebærer å være klar når alarmen går. De siste års prioriteringer i Forsvaret og Heimevernet har medført en positiv utvikling i så måte. Det er flere grunner til at jeg kan hevde dette.

Direkteoverføring av mannskaper fra førstegangstjenesten medfører at Heimevernet og Gaula får tilført mannskaper med fersk og oppdatert kompetanse. Tidligere praksis med 4-5 venteår mellom førstegangstjeneste og innrullering i HV medførte at verdifull kompetanse gikk tapt.

Nåløyet for å få avtjene verneplikten har blitt trangere etter hvert som Forsvarets organisasjon har krympet. De som avtjener førstegangstjeneste i dag, utgjør omtrent 13 % av sitt årskull. At Forsvaret kan håndplukke vernepliktige etter behov og motivasjon fører til at de soldatene som gjennomfører førstegangstjenesten er motivert for videre tjeneste i Heimevernet. At tilførte mannskaper er motiverte og ønsker å gjøre en innsats, er særdeles avgjørende for det produktet et HV-område kan levere når det trengs.

Gaula har de siste 10 årene hatt årlig trening i en eller annen form. Dette er en positiv faktor sett i lys av at det var flere år mellom år 2000 og 2010 hvor HV-soldatene ikke ble trent. Kontinuitet i treningen i de senere år har bidratt til at avdelingen har kunnet bygge stein-på-stein for å heve egen beredskap.

HV-områdene har fått tilført avdelingsmateriell og materiell har blitt fornyet. Videre pågår det flere prosjekter for å fornye materiellparken.

På grunn av historiske hendelser har Forsvaret i liten grad blitt benyttet til fredsoppgaver i moderne tid. I 22. juli rapporten ble blant annet dette kritisert. Etter 2011 har det vært flere hendelser hvor Heimevernet har bistått politiet. De to største og mest kjente krisene er raset på Gjerdrum og håndteringen av pandemien. At det er økende grad av samhandling mellom etater er en positiv utvikling, og kan bidra til at ressursene finner hverandre når tiden er knapp. At Heimevernet benyttes til oppdrag av denne typen oppfattes også som meningsfylt for HV-soldaten, og bidrar til å gi de årlige treningene mer mening.

Heimevernet har vært og er i stadig utvikling. Etter min vurdering er dagens utvikling positiv. Når det er sagt er det fortsatt mye å forbedre. Det viktige er at Heimevernets egenart bevares. I dette ligger en landsdekkende organisasjon, lokalt forankrede soldater, raske mobiliserbare styrker, god lokalkunnskap, forsvarsvilje, nettverk i lokalsamfunnet, livserfaring og en miks av sivil- og militær kompetanse. Ut av Heimevernets egenart springer også Heimevernets motto:

Overalt – alltid.

Kilder: Heimevernet mot 2030: Framtidig rolle og oppgaver, Hove, Kjetil H.; Berg-Knutsen, Espen; Dahl, Per Kristian; Rones, Nina, 2019, FFI-Rapport

https://folkogforsvar.no/verneplikten-i-utvikling/